Lettere å stumpe røyken sammen med andre
1. juni nærmer seg. Da trer den nye røykeloven i kraft som forbyr deg å røyke på serveringssteder over hele landet. Er du klar over at forskningen viser at det er lettere å slutte å røyke hvis du prøver sammen med andre? I ett år har Folkehelseprogrammet i Østfold og AOF arrangert røykesluttkurs i hele Østfold. Over 250 østfoldinger har så langt deltatt, og i disse dager starter vi opp nye kurs i hele fylket. Både bedrifter og enkeltpersoner kan melde seg på. Tilbudet har fått nasjonal oppmerksomhet fordi kursavgiften blir betalt tilbake til dem som fortsatt er røykfrie et halvt år etter kursets slutt. Dette har aldri før vært gjort i Norge. Hvorfor oppfordrer vi så folk til å bli med på røykesluttkursene? Forskningen viser at de som forsøker å stumpe røyken mangedobler sin sjanse til å lykkes hvis de prøver å slutte sammen med andre. Så langt har 40 prosent av dem som har deltatt på Folkehelseprogrammets opplegg fått tilbakebetalt kursavgiften, og det er vi godt fornøyde med. Hva er så bakgrunnen for at du som røyker vil ha større sannsynlighet for å klare å slutte hvis du blir med på et slikt kurs, fremfor om du forsøker på egen hånd?
Fra sosialpsykologien vet vi at det å løse oppgaver i en gruppe medfører en rekke fordeler som enkeltindividet alene ikke drar nytte av. Blant annet er det vanlig at andre har forventninger til at du skal klare å slutte å røyke. Om ikke disse forventningene foreligger i praksis, er det like fullt vanlig å tro at de andre har slike forventninger til deg. Mange føler en forpliktelse til å leve opp til denne tilliten.
Dette virker ofte motiverende.
Jeg har snakket med østfoldinger som gjennom røykesluttkursene har klart å stumpe røyken.
To av dem var ikke motiverte for å slutte da de startet på kurset. De ble med enten for å støtte en ektefelle eller en kollega. Når disse like fullt klarte å bli røykfrie uten å være motiverte i utgangspunktet, sier dette noe om at gruppefølelsen bidro til å skape et fellesskap.
Røykesluttkursene har også andre egenskaper som fører til gode resultater. Til tross for at den enkelte ofte føler en innledende spenning og prestasjonsangst, blir denne etter hvert vanligvis erstattet av en trygghetsfølelse. Det oppstår gjerne en solidaritet mellom medlemmene på røykesluttkursene. Følelsen av at gruppen drar i samme retning bidrar til å skape gode resultater. Røykesluttkursene legger derfor vekt på å gi deltagerne et ansvar ikke bare for seg selv, men også for de andre medlemmene i gruppen.
Hensikten er rett og slett å hjelpe hverandre. Derfor er det ofte en fordel at enten venner eller kolleger melder seg på sammen, slik at en kan støtte hverandre opp også mellom kurskveldene.
Det er vanlig at de som blir med på et røykesluttkurs har forsøkt å slutte flere ganger. Dette innebærer at deltagerne har god greie på hva det vil si å stumpe røyken. Kurslederne som Folkehelseprogrammet og AOF benytter er også tidligere storrøykere. Til sammen har med andre ord gruppen stor kompetanse på hva det vil si å gi seg med å røyke. Siden de samlede erfaringene er større enn den enkelte deltagers kunnskap, vil gruppen ha gode forutsetninger for å løse oppgaven den står overfor. Røykesluttkursene er derfor bygget opp rundt en grunnfilosofi om at sammen blir vi sterke. Deltagerne kan gi hverandre råd, veiledning og trøst. Også dette er med på å gi røykesluttkursene gode resultater i forhold til dem som prøver å løse oppgaven for egen maskin.
Alle som har forsøkt å slutte å røyke uten å klare det, vet hvor kjedelig det er å måtte innrømme overfor venner, kolleger og bekjente at de ikke lykkes med forsøket. Det er lett å føle det som et nederlag, en
ytterligere bekreftelse på at man mangler den viljestyrken som skal til.
Folkehelseprogrammet i Østfold ønsker ikke å benytte seg av moraliserende pekefingre og skremsler. Vi vet at det for mange er vanskelig å slutte, men saken har også en annen side. Veldig mange røykere rapporterer også tilbake at det var lettere å slutte enn de trodde. Denne reaksjonen har vi fått fra flere av dem som har deltatt på røykesluttkursene våre.
Hvis folk derimot ønsker å fortsette å røyke, anser vi dette som en privatsak så sant det ikke går ut over
andre. På den annen side ønsker vi å gi en hjelpende hånd til dem som ønsker hjelp til å slutte. 1. juni er det ikke lenger tillatt å røyke på serveringssteder og det er en trend i den vestlige verden som kan tyde på at det ikke vil bli lettere å være røyker i fremtiden. Ikke nok med at mulighetene for å røyke innskrenkes, det er også en tendens til at røykere får et taper-stempel knyttet til sin person. I mine øyne er slike holdninger ikke forenlig med menneskets egenverdi, respekt for andre og retten til å foreta frie valg. Derfor er det viktig at det foreligger gode tilbud om hjelp til deg som vil bli røykfri.
Sarpsborg, 13.01. 2004
Bente Holm Sælid
styreleder i Folkehelseprogrammet