Spør 37 000 østfoldinger om helse
I dag lanseres folkehelseundersøkelsen Østfold Helseprofil 2011 blant over 37.000 østfoldinger. Innbyggere i alle kommunene vil bli spurt.
Vi er klar over at hverdagen er travel for mange, men vi ber likevel alle om å svare. I neste omgang skal den kunnskapen vi får fra denne undersøkelsen bidra til en bedre hverdag for østfoldingen, sier Inger Christin Torp. Hun er styreleder i Østfoldhelsa og leder av fylkeskommunes opplærings-, kultur- og helsekomité.
En lignende undersøkelse ble gjennomført i 2004 under navnet Østfoldhelsa 2004. Denne undersøkelsen vil bidra til at man på enkelte spørsmål kan følge utviklingen i Østfold over tid.
Østfold vil være føre var
Resultatene fra undersøkelsen skal kommuner og fylkeskommunen bruke til å bli bedre på forebyggende og helsefremmende arbeid.
Det er viktig for oss å vite hvor helseutfordringene er størst og mest alvorlig. Det vil hjelpe oss med å bruke pengene på en smartest mulig måte, sier Torp.
Det er en stor utfordring for kommuner og fylker at folkehelsestatistikken ikke holder god nok kvalitet. Den har vanligvis mest fokus på hva det er som gjør at vi blir syke, mens det er like viktig å fokusere på hva det er som gjør at vi holder oss friske.
Det er dette som ligger i det helsefremmende arbeidet. Vi vil ikke bare forebygge skader, sykdom og lidelser. Vi vil også styrke folks ressurser og helse og arbeide for å bedre deres livskvalitet. Da holder det ikke bare med statistikker som viser hvor mye medisiner folk tar. Vi må også forstå hva det er som gjør livet deres mening og verdt å leve, og legge forholdene til rette for at flest mulig kan styrke sin helse, sier hun.
Torp understreker at det derfor er viktig å også spørre innbyggerne om deres egne meninger, fremfor bare å la eksperter stille diagnoser over hva som er problemene i folks liv og deres nærmiljøer.
Undersøkelsen markerer ny retning i Samhandlingsreformen
I statsbudsjettet for 2012 flytter staten cirka 5,6 milliarder kroner fra sykehusene til kommunene til gjennomføring av Samhandlingsreformen. Disse midlene kan blant annet brukes på forebyggende og helsefremmende arbeid. Staten har pålagt kommunepolitikerne selv å ta diskutere hvor stor andel av milliardene som skal brukes på forebyggende og helsefremmende arbeid, i og utenfor helsesektoren. Undersøkelsen er derfor høyst dagsaktuell, da den vil hjelpe kommunene med å bestemme hvor de bør sette inn forebyggende innsats og samtidig holde oversikt over utviklingen i befolkningens helse.
Det er en økende erkjennelse av at det er samfunnsøkonomisk mer lønnsomt å forebygge enn å behandle og at helsetjenestene ikke alene kan ta ansvaret for folkehelsen. Vi ønsker å få øvrige yrkesgrupper til å ta et større ansvar, sier Torp.
Hun sier at dette er hovedbudskapet i den nye folkehelseloven og kursendringen i Samhandlingsreformen.
Jeg vil tro at de fleste lærere, kulturarbeider og planleggere ennå ikke har tatt innover seg at Samhandlingsreformen også handler om deres arbeidsdag. Men lærere har utvilsomt en avgjørende rolle i arbeidet for at alle kan lese og skrive, som er en av de viktigste forutsetningene for en god helse i voksen alder. Det er planleggere som må utforme samfunnet på en måte som gjør at vi ikke blir utsatt for støy og forurensning og kan være fysisk aktive. Det er kulturarbeidere som må sørge for tilbud som gjør at hele befolkningen kan ta del i kulturopplevelser, enten som tilskuere eller aktive deltagere. Dette kalles på fagspråket for det nye folkehelsearbeidet, og blir om noen få måneder lovpålagt. Det handler i bunn og grunn om å tenke helhet og utvikle et godt lokalsamfunn som favner alle og ikke bare noen, fastslår hun.