Skolefrukt skal gi flinkere Sarpsborg-elever

–  Alle elever i barneskolen får frukt av kommunen, det er et politisk valg fra det rødgrønne flertallet. Videre får alle ungdomsskoleelever frukt på skolen via statlige tilskudd, og alle de videregående skolene i Sarpsborg er med på fruktordningen som fylkeskommunen betaler. Totalt sett får derfor alle elever i Sarpsborg skolefrukt daglig fra de er 6 år til de er 19, sier leder for Hovedutvalget for skole og oppvekst i Sarpsborg kommune, Elsie Brenne.

Siden 2008 har kommunen bevilget fruktpenger til grunnskolen. Sarpsborg er med sine 50000 innbyggere en stor norsk by, og med 6500 elever i grunnskolealder er dette en betydelig innsats for elevenes helse og trivsel.

Folkehelsekoordinator i Sarpsborg Marit Pedersen er ikke i tvil om skolefruktens mange positive effekter.

– Vi vet at sunt kosthold blant skoleelever er viktig for elevenes helse. Frukt og grønnsaker inneholder mange viktige næringsstoffer som fiber, vitaminer og mineraler, det smaker godt og skaper i trivsel. I tillegg viser det seg at kombinasjonen av mer fysisk aktivitet og sunn mat i skoletiden bidrar til mindre mobbing, sier hun.

Mette Helvik Morken er klinisk ernæringsfysiolog ved Haukeland Universitetssykehus og stipendiat ved Institutt for indremedisin, Universitetet i Bergen. Hun mener det er spesielt viktig å satse på barn og unge dersom man på lang sikt skal kunne klare å ender kostholdsvanene i samfunnet.

–  Barn og unge må få tilstrekkelig næring slik at kroppen kan utvikle seg optimalt og dermed gi grunnlag for god helse gjennom hele livet. Studier viser at man til en viss grad kan forebygge og redusere forekomsten av en del sykdommer i befolkningen ved hjelp av sunn livsstil, noe som både inkluderer et godt kosthold og fysisk aktivitet, sier hun.

Men bedre helse og økt trivsel i skolegården er ikke de eneste effektene av elevenes frukt og grønt-inntak. En studie fra Canada viser nemlig at det er en klar sammenheng mellom hva skolebarna spiser og hvordan de presterer på skolen.

– En del norske barn kunne nok hatt bedre karakterer med et sunnere kosthold. Den canadiske studien viser at de barna som hadde det beste kostholdet også gjorde det best på skolen. De som ikke spiste frokost og heller ikke var fysisk aktive, gjorde det dårligst. Kostholdet med størst effekt inneholdt mye frukt og grønt, og lite fett, opplyser Morken, som berømmer Sarpsborg kommune for å satse på gratis frukt og grønt til skoleelevene.

Ernæringsfysiologen tror at den økte tilgjengeligheten av snop, brus og annen snacks har vært medvirkende årsak til det økte forbruket av disse "matvarene". Tilsvarende kan hun fortelle at studier viser at økt tilgjengelighet av sunn mat, inkludert frukt og grønt, vil øke forbruket av disse.

–  Tilgjengeligheten av sunn mat i skolen, vil, i følge den kanadiske undersøkelsen ha mange positive effekter på skoledagen, inkludert bedre hukommelse, bedre konsentrasjon, bedre læringsmiljø og bedre humør. I tillegg gir dette et godt grunnlag for god helse senere i livet. Frukt og grønt tilbud og fokus på sunt kosthold i skolen vil forhåpentligvis også kunne bli vanedannende og kunne gi en smitteeffekt tilbake til familier som ikke har et like sterkt fokus på dette, sier Morken.

Målet i Sarpsborg er at alle elever skal oppleve at helse, kosthold og sunne kostvaner inngår som en naturlig del av opplæringstilbudet. 3,3 millioner kroner er satt av årlig fram til 2011.

Utfordringen for Marit Pedersen og kommunen ligger i å beholde støtten i årene framover.

–  Vi håper politikerne vil innse betydningen av sunn skolemat og prioritere dette når sparekniven må tas fram. Vi investerer tross alt i barn og unges helse. De som er unge i dag vil kunne snu den negative trenden vi ser I den voksne befolkningen, med stadig økende livsstilssykdommer og fedme, sier folkehelsekoordinatoren.