Sarpsborg forebygger lese- og skrivevansker

Personer med lese- og skrivevansker kan få store helseproblemer senere i livet. Nå vil Folkehelseprogrammet i Sarpsborg forebygge at så skjer. I år vil kommunens helsestasjoner gi råd og veiledning til foreldre i hvordan de med enkle grep kan hjelpe barna sine til å bli glade lesere.

Sarpsborg kommune håper å komme lese- og skrivevansker i forkjøpet.

Vi lærer i disse dager derfor opp alle helsesøstre som arbeider på de
syv helsestasjonene i kommunen. Meningen er at de skal veilede
småbarnsforeldre i hvordan de kan gjennomføre lekpreget språktrening
overfor sine egne barn. Mor og far vil gjennom samtaler få systematisk
veiledning og informasjon, sier folkehelsekoordinator Marit Pedersen
(bildet).

Hun påpeker at dette er et frivillig tilbud, og at
for noen familier kan veiledning være overflødig siden barna allerede
får en god oppfølging. Det er også viktig at foreldrene blir trygge på
at det de gjør er riktig og at helsesøstrene støtter dem i det arbeidet.

AOF
i Sarpsborg har høstet nasjonal oppmerksomhet fordi de har utviklet et
pedagogisk opplegg der voksne med skrive- og lesevansker lærer å lese
og skrive. I alt 350 personer har deltatt på denne opplæringen.
Resultatene er svært gode, og AOF har blant annet vunnet
Folkeopplysningsprisen for konseptet sitt, Prisen deles ut av
Voksenopplæringsforbundet. Nå benytter Folkehelseprogrammet seg av
kompetansen til AOF, og vil derfor forebygge lese- og skrivevansker
allerede i småbarnsalderen.

– Det er skremmende å se hvor store
helseproblemer noen personer med lese- og skrivevansker kan få senere i
livet. Flere får en langt dårligere evne til å fungere i samfunnet.
Studier fra Sverige viser at 60-70 prosent av alle fengselsinnsatte har
store lese- og skrivevansker, mens norske studier har dokumentert at
mange innen samme målgruppe har adferdsvansker, angst og depresjon,
sier Svein Larsen i AOF.

Han har selv vært i kontakt med de fleste av dem som har fått lese- og skriveopplæring i Sarpsborg.


Det er mange triste skjebner vi kommer bort i. Kursdeltagerne våre
forteller om en vond barndom og skolegang hvor de blir oppfattet som
late og dumme. Mange utvikler et dårlig selvbilde og har lav
selvtillit. Flere føler at de har blitt overlatt til seg selv og at
samfunnet ikke har tatt ansvar. Naturlig nok mestrer mange av dem
dagligdagse utfordringer dårlig siden de ikke kan lese og skrive særlig
godt. Disse menneskene opplever seg som tapere i mange sammenhenger,
sier Larsen.

AOF har også sett tendenser til at slike problemer går i arv.


Foreldre med lese- og skrivevansker får ofte også barn med de samme
problemene. Mor og far har gjerne liten evne til å forberede ungene
sine på skolegangen. De kjøper ikke bøker til barna sine og følger dem
ikke opp på samme måte som mange andre. Dette fører til at barna
starter på skolen med et lite handikap i forhold til andre. Denne
hemskoen forsterker seg gjerne etter hvert. Heldigvis er det også mange
som er opptatt av at barna ikke må oppleve det samme som de har gjort.
For disse vil dette tilbudet være kjærkomment, sier Larsen.

Svein Larsen bistår kommunen blant annet ved at han i disse dager holder kurs for helsesøstrene.


Vi ønsker blant annet at helsestasjonene skal sitte med et
faktagrunnlag og informasjon om problemområdet. Helsesøstre er en
yrkesgruppe som er veldig opptatt av forebygging, og de kommer samtidig
i kontakt med alle småbarnsfamilier. De er således en viktig
samarbeidspartner. Vi har også laget informasjon om det nye tilbudet
som alle småbarnsforeldre vil få. Det er utarbeidet på en så enkel måte
som mulig, forteller Larsen.

Helsestasjonen skal også forsøke å sile ut voksne som kan ha vanskeligheter med å lese og skrive.


Dette er selvfølgelig et vanskelig arbeid siden temaet er ømfintlig for
de det gjelder. Noen vil sikkert derfor benekte at de har
vanskeligheter med å lese og skrive, men forhåpentligvis vil noen bli
glade for at helsestasjonen tar situasjonen de er i på alvor. Vi ønsker
derfor å opprette samtalegrupper for voksne, der de blant annet kan
diskutere hvordan de skal legge forholdene best mulig til rette for
barna sine, sier Larsen.

Prosjektet er et samarbeid mellom AOF i
Sarpsborg, Folkehelseprogrammet i Sarpsborg og Forebyggende tjenester i
kommunen. Den økonomiske rammen for prosjektet er 110 000 kroner og er
finansiert gjennom psykiatrisk opptrappingsplan, kommunale
folkehelsemidler og tilskudd fra fylkesmannens helseavdeling.


Vi tar sikte på å integrere dette i den ordinære driften i kommunen. Vi
ser også biblioteket som en viktig samarbeidspartner. I dette arbeidet
må flere enn helsesøstrene involveres. Hvordan dette skal skje, vil vi
drøfte i etterkant av kurset, sier Marit Pedersen.

Hun påpeker at tilsvarende prosjekt med enkelhet kan kjøres i andre kommuner i fylket.


AOF i Sarpsborg kan bistå alle kommunene i fylket. Nå har vi gått opp
en vei som andre kan kopiere hvis så er ønskelig, sier hun.