Ny kurs i samhandlingsreformen

Bildet: Styreleder i Østfoldhelsa, Aase Rennesund (til venstre) og leder av opplæring, kultur og helsekomiteen i Østfold fylkeskommune, Inger Christin Torp, er glad for at samhandlingsreformen ser ut til å ta en ny kurs.

Les mer på hjemmesidene til Østfold fylkeskommune

Gjennom den nye folkehelseloven som vil gjelde fra 2012 er det også meningen at for eksempel kulturarbeidere, lærere og ansatte innenfor teknisk sektor skal ta et større ansvar for folks helse.

Dette betyr at Samhandlingsreformen er i ferd med å komme på et riktig spor og at Østfold har fått gjennomslag for mange viktige synspunkter. Da Samhandlingsreformen først ble lansert, handlet den forebyggende delen i hovedsak om innsats overfor de som allerede var blitt syke. Nå handler samhandlingsreformen mer og mer om å holde friske mennesker unna sykesengen så lenge som mulig.

Det sier Inger Christin Torp (leder av opplæring-, kultur- og helsekomiteen) og Aase Rennesund (styreleder i Østfoldhelsa). De uttrykker stor glede over ny folkehelselov og nasjonal helse- og omsorgsplan som ble vedtatt på Stortinget i forrige uke. Politikerne har begge engasjert seg aktivt for å påvirke kursen på samhandlingsreformen, ikke minst i forkant av stortingsbehandlingen.

Ros til helse- og omsorgsdepartementet
Fylkestinget i Østfold fikk i dag en orientering om folkehelseloven og nasjonal helse- og omsorgsplan etter at høringsuttalelsene er innarbeidet. Her fikk Helse- og omsorgsdepartementet ros for hvordan de har håndtert de mange innspillene som er kommet til de to dokumentene, deriblant fra Østfold fylkeskommune og Østfoldhelsa. Østfold har i denne forbindelse tatt initiativ til og ledet en prosess for å få flest mulig kommuner og fylkeskommuner til å fronte felles synspunkter i høringsrunden. Det har gitt gjennomslag.

–Ikke minst har vi fra Østfold sin side arbeidet for at Samhandlingsreformen må ansvarliggjøre alle relevante departementer, og ikke bare Helse- og omsorgsdepartementet. Skal vi for eksempel få grunnskoler i Østfold til å ta et større ansvar for elevenes helse, er det viktig at de får styringssignaler om dette fra Kunnskapsdepartementet. Hvis ikke er det veldig vanskelig for lokale folkehelsearbeidere å få travle lærere og skoleledere til å ta et større ansvar for elevenes helse, sier de to.

De er derfor tilfredse med at folkehelseloven pålegger alle statlige myndigheter i sin virksomhet å vurdere konsekvenser for befolkningens helse der det er relevant. De ser også positivt på beslutningen om at det i 2012 skal utarbeides en felles folkehelsestrategi for alle departementer.

Helsedirektoratet vil vektlegge folkehelse
Torp og Rennesund har spesielt lagt merke til Helsedirektoratets ferske brev til fylkesmennene som anmoder dem om å forberede implementering av nytt lovverk i kommuner og fylkeskommuner. Her ønsker direktoratet at fylkesmannen først og fremst skal vie oppmerksomhet til folkehelsefeltet.

–Det er et utrolig viktig signal som Helsedirektoratet her sender til kommune-Norge. Vi tolker dette som at samhandlingsreformen ønsker et forsterket fokus på primærforebygging og helsefremmende arbeid. Kommunene må merke seg at reformen handler om mer enn bare behandling, pasientflyt og rehabilitering. Dette er helt vesentlig skal vi lykkes med å løse en av kongstankene til reformen: Utfordringen om at vi i fremtiden kan få et samfunn som ikke er bærekraftig, sier Torp.

De har også merket seg stortingets behandling av sakene i helse- og omsorgskomiteen.

–Komiteens medlemmer legger stor vekt på det helhetlige folkehelsearbeidet, og ikke minst betydningen av å utjevne sosiale ulikheter i helse. Helseministeren har også selv sagt at et overordnet formål med samhandlingsreformen er å redusere helseforskjeller. Også i forhold til denne utfordringen er det i hovedsak andre enn helsesektoren som sitter på nøkkelen. Summen av alle disse signalene tilsier en mer helhetlig tilnærming til landets helseutfordringer enn det samhandlingsreformen først signaliserte, sier Torp.

Stortingskomiteen gir for øvrig ros til Østfold fylkeskommune sitt folkehelsearbeid i rådgivningstjenesten.

–Det føyer seg inn i rekken av mye positiv omtale fra nasjonalt hold til det folkehelsearbeidet som skjer på videregående skoler i Østfold. Her regnes vi som å være blant de ledende i landet, sier Torp.

Hun trekker også frem det faktum at en stortingskomité nok gang påpeker hvor viktig det er med regionale folkehelsepartnerskap og folkehelsekoordinatorer i kommunene. Her har regjeringen brukt Østfoldhelsa som modell for tilsvarende partnerskap som nå også er bygget opp i alle andre fylker.

Vil ha årlig ”folkehelserapportering”
Det er meningen at stortinget årlig skal bli orientert om framdriften på gjennomføringen av samhandlingsreformen gjennom kommune- og budsjettproposisjonene.

–Det er gledelig at komiteen understreker at gjennomføring og oppfølging av folkehelseloven må være en del av denne orienteringen. Det er tydelig at Stortinget har tenkt til å kvalitetssikre at det langsiktige og helhetlige folkehelsearbeidet følges opp. Det er viktig, da dette er et felt som har lett for å bli nedprioritert i praksis. Det er ikke lett for lokalpolitikere å bruke midler på forebygging, når man hele tiden står overfor uløste oppgaver som krever øyeblikkelig handling, sier Aase Rennesund.

Initiert av Østfold
Arbeidet med å styrke lovforankringen av folkehelsearbeidet i Norge ble initiert av Østfold i 2006. Stortingsmelding nummer 12 ”Regionale fortrinn – regional fremtid” tok blant annet for seg hvilke oppgaver som kunne overføres til regionalt nivå, men folkehelse var ikke en gang vurdert. Et iherdig lobbyarbeid ble igangsatt og resulterte i 2010 i en egen folkehelselov for fylkeskommuner. I den forutgående høringsprosessen til loven argumenterte Østfold for at den fylkeskommunale folkehelseloven ikke gikk langt nok: Det var behov for en mer helhetlig folkehelselov, som burde samordne folkehelsearbeidet til både stat, kommuner og fylkeskommuner. Ved å mobilisere kommuner og fylkeskommuner til å slutte seg til ideen lykkes det å få gjennomslag for tanken som nå foreligger som et lovforslag til stortinget.

–Det er mange aktører som har gitt et bidrag i denne prosessen, og Østfold har vært en av de sentrale. Fra et regionalpolitisk ståsted er det imidlertid på sin plass å gi spesiell ros til måten Helse- og omsorgsdepartementet har fulgt opp synspunkter fra blant annet kommuner og fylkeskommuner. De har laget et forslag til en folkehelselov som jeg tror har funnet den viktige og vanskelige balansegangen mellom statlig styring og lokal og regional frihet. Jeg tror denne loven vil vekke oppsikt langt ut over Norges grenser, ikke minst fordi den så tydelig utfordrer lokale og regionale politikere på å ta et konkret ansvar for å utjevne sosiale ulikheter i helse, sier Rennesund.

 

Fakta om folkehelseloven: Stortinget vedtok i forrige uke prop. 90 L (forslag til lovvedtak) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven). Loven innarbeider ”Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet” som ble gjort gjeldende fra 2010. Loven er også ment å erstatte deler av den tidligere kommunehelsetjenesteloven. Loven vil gjelde fra 2012 for for kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter. Loven har blant annet som formål å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Hovedtrekk i loven er:  Ansvaret for folkehelsearbeid legges til kommunen fremfor til kommunens helsetjeneste. Kommunen skal i folkehelsearbeidet bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse, og ikke bare helsesektoren. Kommunenes ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer blir konkretisert, slik at de får et tydelig bilde av hva som er de lokale helseutfordringer i den enkelte kommune. Statlige helsemyndigheter og fylkeskommunene skal gjøre opplysninger om helsetilstand og påvirkningsfaktorer tilgjengelig og gi støtte til kommunene. Oversikten over folkehelseutfordringer skal inngå som grunnlag for arbeidet med planstrategier. En drøfting av kommunens/fylkets helseutfordringer bør inngå i lokal/regional planstrategi. Kommunen fastsetter mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet for å møte kommunens egne folkehelseutfordringer. Mål og strategier skal forankres i planprosessene etter plan- og bygningsloven. Kommunene skal iverksette nødvendige tiltak for å møte lokale utfordringer. Loven bygger på 5 prinsipper: Helse i alt vi gjør Utjevning Bærekraftig utvikling Føre var–prinsippet Medvirkning