Jobber for et helhetlig folkehelsearbeid
Folkehelsearbeidet i Sarpsborg er på rett spor. Ikke før har kommunen ansatt en folkehelsekoordinator i hel stilling, før bystyret vedtar å opprette en ny frivillighetssentral på østsiden av byen. Nå jobbes det for å samordne folkehelsearbeidet i kommunen.
– Det er mye gledelig som skjer i
folkehelsearbeidet i Sarpsborg om dagen. Ikke minst er vi i ferd med å
få et helhetsperspektiv på det forebyggende og helsefremmende arbeidet
som kommunen bedriver, sier folkehelsekoordinator Marit Pedersen
(bildet).
Sarpsborg tar nå sikte på å opprette en felles
møteplass for kommunens folkehelseaktører. Hvordan dette skal
organiseres er foreløpig ikke klart, men hensikten er å sikre at den
forebyggende og helsefremmende innsatsen sees i sammenheng.
–
Det er mange aktører som arbeider med folkehelsespørsmål i Sarpsborg.
Vi har SiS (Samarbeid i Sarpsborg) som i hovedsak arbeider med
kriminalitetsforebygging overfor barn og ungdom. Kommunen har også en
egen tverrsektoriell arbeidsgruppe, ?Fiin gammel?, med ansvar for
skade- og ulykkesforebygging overfor eldre. Samtidig gjør
frivillighetssentralen vår en viktig innsats, og den nye som planlegges
vil forhåpentligvis være klar i 2005. Hovedsatsningsområdene for
folkehelsearbeidet på tiltakssiden vil i de to neste årene være
nærmiljøtiltak, et helhetlig skade- og ulykkesforebyggende arbeid samt
fysisk aktivitet. Alt dette tilsier at det er behov for samordning av
det mangfoldige folkehelsearbeidet som pågår i Sarpsborg. Det er viktig
at innsatsen for å gjøre innbyggerne friskere sees i sammenheng, slik
at alle krefter trekker i samme retning. Det er gledelig at rådmannen
og politikerne er samstemt i dette synet, sier Pedersen.
Sarpsborg
har også benyttet samfunnsplanleggingen som et verktøy i
folkehelsearbeidet. Kommuneplanens langsiktige del legger føringer frem
til 2016.
– Det er viktig å forankre det forebyggende og
helsefremmende arbeidet i planverket vårt. Det gir oss legitimitet til
å tenke langsiktig, og sikrer oss kontinuitet i folkehelsearbeidet.
Forebyggende og helsefremmende innsats kan ikke være ad hoc-preget. Det
må pågå kontinuerlig og langsiktig for å gi resultater, sier Pedersen.