– Høybråten vil satse på pilotfylker

– Det er
store forskjeller på fylkene i Norge i folkehelsearbeidet. Noen steder
er man kommet et godt stykke på vei, mens andre steder har ikke
folkehelse vært på dagsorden i det hele tatt. I en første fase ? det
vil si. i 2004 ? legger vi opp til en satsing på noen fyrtårn som også
kan vise vei for andre. Dette betyr en satsing på de fylkene som har
kommet lengst og som viser vilje og evne til å satse på folkehelse som
regionalpolitisk tema, sier Høybråten.

Regjeringen har for 2004 satt av ti millioner kroner til oppbygging av regionale partnerskap i folkehelsearbeidet.

–
For å få statlige tilskudd til folkehelsearbeidet forventer vi blant
annet at de regionale partnerskapene har folkehelsekoordinatorer. I
tillegg legger vi vekt på at de er tverrsektorielt organisert, samtidig
som folkehelsearbeidet er forankret i fylkes- og kommuneplaner.

I
Høybråtens foredrag kom det også frem at Sosial- og helsedirektoratet i
behandlingen av søknader vil legge vekt på om fylkeskommunene har satt
av ressurser til arbeidet. Høybråten pekte også på at det vil bli lagt
stor vekt på om flere kommuner er blitt involvert i et gjensidig
forpliktende samarbeid, og om det er inngått allianser med frivillige
organisasjoner og andre relevante aktører. Midlene fra
tilskuddsordningen skal i størst mulig grad kanaliseres videre til
kommunene ? som også vil ha sine forpliktelser om tverrsektoriell
organisering, forankring politisk og i planer. Sosial- og
helsedirektoratet kommer med en kunngjøring om søknadsordningen i
januar med en søknadsfristen som gir mulighet for politisk behandling
(mars / april).

Høybråten påpekte for øvrig at regjeringen ønsker å styrke lokaldemokratiet i folkehelsearbeidet.

–
Regjeringen vil styrke folkehelsearbeidet i alle samfunnssektorer ved å
stimulere til partnerskap i fylkene. Vi har derfor utfordret
fylkeskommunene til å være koordinator og pådriver for både et
regionalt og lokalt folkehelsearbeid. Jeg håper derfor at politikerne
tar utfordringen og inntar en mer aktiv rolle på folkehelseområdet.
Intensjon med partnerskapsmodellen er nettopp å sikre lokal og
demokratisk forankring ? uten for mye statlig styring, sier Høybråten.

Helseministeren
understreket også sterkt at partnerskapsmodellen er under utvikling.
Det legges derfor opp til fleksible løsninger, hvor det åpnes for
lokale variasjoner i måten folkehelsearbeidet kan organiseres på.

Ministeren argumenterte videre for at det er nødvendig å sette folkehelsearbeidet i system for at det skal bli vellykket.

–
Som ?folkehelseminister? vil jeg framheve at folkehelsen er for viktig
til at arbeidet kun skal overlates til spesielt interesserte. Det er
ikke tilstrekkelig at innsatsen har preg av aksjoner og tidsbegrensede
prosjekter. Det skal være rom for ildsjeler ? men de må slippe å bære
ansvar og belastning alene. Ildsjelene må være unnværlige! Et helhetlig
folkehelsearbeid krever tverrsektorielle løsninger og samarbeid som
forplikter og stimulerer til handling.