Hobøl følger opp ungdomsundersøkelsen med kommunikativ planlegging
Ungdomsundersøkelsen i Østfold ble et kjærkomment bidrag - hevdet virksomhetsleder og rektor Asbjørn Hjorthaug da han og virksomhetsleder for Familiens hus i Hobøl kommune, Anne - Lise Ringerike hadde innlegg på konferansen, mot 2015.
Mange av de svarene elevene ga bekrefter i stor grad de erfaringer vi har fra før, men undersøkelsen ga mer viten om en større del av elevens verden, fortsatte Hjorthaug.
Det var på parallellsesjonen for Gode eksempler fra Helse i plan-prosjektet at virksomhetslederne fra Hobøl fortalte hvordan kommunen sammen med Spydeberg kommune har samarbeidet i et eget oppfølgingsprosjekt av ungdomshelseundersøkelsen. Kommunene satser på en kommunikativ planlegging for bedret psykisk helse og oppvekstmiljø blant ungdom i kommunene.
Undersøkelsen var en del av WHO/EU prosjektet HEPRO, som ble ledet av Østfold fylkeskommune. Prosjektet er også et fellestiltak knyttet til det nasjonale prosjektet, Helse i plan, som i Østfold heter Folkehelse i plan.
Bakgrunnen for undersøkelsen er behov for kunnskap om barn og unges helseutvikling. Kunnskapen vil nyttes for å foreslå gode forbedringer og nye tiltak som gjør det triveligere, tryggere og sunnere å bo og vokse opp i lokalmiljøene i Østfold.
En viktig målsetting er dessuten å skape en god dialog mellom barn og unge, foreldre og skoler. Dette for å bidra til at elever og foresatte tar ansvar for egne liv, handlinger og skolemiljø.
Formålet med undersøkelsen var å beskrive ungdommens helse og trivsel kommunalt og regionalt. Undersøkelsen gir informasjon om hvordan ungdom selv opplever sin hverdag og livssituasjon.
Den gir viktig informasjon til bl.a. politikere, planleggere, offentlige institusjoner, skoler, sosial og kulturtjenester og foresatte. Undersøkelsen skal være et hjelpemiddel i styring og planlegging av kommunale og fylkeskommunale tjenester.
Resultatene viser hvor det er behov for å igangsette forebyggende og helsefremmende tiltak. Undersøkelsen vil hjelpe kommuner og skoler til å følge opp lovpålegg i opplæringsloven og kommunehelsetjenesteloven.
Høyt på ønskeliste og drømmer for prosjektet er å få resultater som:
- Et tett samarbeid i praktiske tiltak med ungdommene på ungdomsskolen.
- Utvikling av Ungdommens møteplass etter skoletid. Helsepersonell og andre voksne er til stede. Her er det fellesmåltid, leksehjelp, aktiviteter etter og helsestasjon. Støtteapparatet er på plass for de mest sårbare.
- Veien fra ungdomsskole til videregående skole. Kontaktpersoner/kontaktgrupper som kan ta ansvaret for oppfølging og støtte av sårbare elever med og uten sårbare foreldre i en overgang mellom ungdomsskolen og videregående. De gode relasjoner og kjennskap til ungdommen som er opparbeidet gjennom 3 år på ungdomsskolen kan videreføres og få flere til å stå videregående løpet ut.
Hjorthaug og Ringerike orienterte om planstrategien og handlingsplanen for oppfølgingsarbeidet og dialogen som er påbegynt i det interessante prosjektet. Ungdomsundersøkelsen er for kommunene blitt et verdifullt planverktøy som involverer både ungdom og voksne.