– Stortinget må ta affære

I mars sto alle fylkeordførerne i landet bak et notat som ble overlevert til helseminister Bjarne Håkon Hansen. Fylkesordførerne Ole Haabeth (Østfold) og Nils R. Sandal (Sogn og Fjordane) representerte fylkesordførerne og overleverte statssekretær Rigmor Aasrud deres synspunkter.

–    Notatet tok opp en rekke viktige forhold, som denne proposisjonen i alt for liten grad har ivaretatt. Nå ber vi helse- og omsorgskomiteen verbalt å støtte oss i noen av de viktigste momentene i forkant av odelstingets behandling 10. juni, sier Inger-Christin Torp.

Nytt notat
I et nytt notat til saksordføreren Dag Ole Teigen i Stortingets helse- og omsorgskomite peker de tre ledende Østfold-politikerne på forhold ved odelstingsproposisjon nummer 73 (2008-2009) Om lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet som de er uenige i.

–    Noe av det viktigste her er vårt syn om at den innstillingen som kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget ga i 2007 ikke er tilstrekkelig fulgt opp. Komiteen ønsket blant annet en vitalisering av lokal- og regionaldemokratiet i folkehelsearbeidet, de ønsket at det regionale nivåets ansvar i folkehelsearbeidet skulle styrkes og det samme med rollen som regional pådriver og samordner.  Vi tror at kommunal- og forvaltningskomiteen hadde en annen intensjon med sitt vedtak enn hva vi nå ser. Forslaget til folkehelseloven og odelstingsproposisjonen fremstår som for innholdsløs og tannløs. Vi håper derfor at helse- og omsorgskomiteen støtter kommunal- og forvaltningskomiteen og understreker at det må arbeides videre for å følge opp den opprinnelige innstillingen, sier Torp.

Staten har ikke fulgt opp
Da fylkeskommunene ble utfordret på å bygge opp regionale folkehelsepartnerskap som en frivillig oppgave i Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003) ”Resept for et sunnere Norge” lovte staten å tre støttende til. Fra 2007 hadde alle fylkeskommunene tatt utfordringen, men Bjerkenes legger ikke skjul på at fylkeskommunene føler at staten ikke har kommet de nok i møte i dette arbeidet.

–    Over statsbudsjettet er det riktignok bevilget 35 millioner kroner til ordningen som forvaltes av helsedirektoratet, men i tilsagnsbrevet derfra forutsettes det at midlene i all hovedsak skal brukes i kommunene. Fylkeskommunene bekoster med andre ord selv en administrasjon uten å få den støtten de ble lovet. Vi reagerer derfor på departementets utsagn om at lovfestingen i seg selv i begrenset grad vil medføre økte utgifter for fylkeskommunene i og med at mange av de oppgavene som nå lovfestes allerede utføres av fylkeskommunene. Når denne oppgaven nå blir lovpålagt mister fylkeskommunene retten til å velge den frivillige oppgaven bort. Derfor må loven kompenseres, sier Bjerknes.

Potensialet ligger utenfor helsetjenesten
De tre Østfold-politikerne er også opptatt av at sentrale myndigheter ikke ensidig fokuserer på det forebyggende ansvaret til helsetjenestene, som så langt har vært i fokus i de foreløpige presentasjonene av Samhandlingsreformen.

–    Vi ber komiteen understreke at det også er behov for å styrke det tverrsektorielle og nivåovergripende primærforebyggende og helsefremmende folkehelsearbeidet. Det er jo her det største potensialet ligger, selv om det selvsagt også er viktig med sekundær- og tertiærforebyggende arbeid forankret i helsetjenestene, sier Aase Rennesund.  

Hun ser imidlertid også positive sider ved proposisjonen.

–    Det er bra at departementet varsler en utredning om en mer omfattende lov om folkehelse slik som en rekke høringsinstanser ønsket. Fylkesordførerkollegiet sa i sitt notat til helseministeren at en slik lov burde omfatte alle nivåers ansvar, myndighet, oppgaver og virkemidler i det helsefremmende arbeidet og hvor sammenhengen mellom disse ble synliggjort. Vi synes derfor at proposisjonen kunne ha tydeliggjort at en slik lov også må omfatte statens rolle i folkehelsearbeidet, og derfor ber vi helse- og omsorgskomiteen om å understreke dette, sier hun.

Vil ha korrigert misforståelse
De tre Østfold-politikerne anmoder til slutt helse- og omsorgskomiteen til å rette opp det de opplever er en misforståelse i proposisjonen. I proposisjonen står det at høringsinstansene begrunner kravet om fire stillinger til fylkeskommunene med at de skal utføre flere folkehelseoppgaver enn det loven legger opp til.

–    Det mener vi ikke er korrekt. I fylkesordførerkollegiets notat til helseministeren står det utvetydig at det er behov for fire stillinger til å løse de eksisterende oppgavene. Det er svært komplisert å bygge opp og drive disse partnerskapene, og vår vurdering av behovet på fire stillinger er et forsiktig og edruelig anslag. Får vi flere oppgaver enn det loven legger opp til, må bemanningen økes ytterligere, sier Rennesund.

Moralsk anmodning
Aase Rennesund, Inger-Christin Torp og Per Inge Bjerknes retter alle en moralsk anmodning til Stortingets helse- og omsorgskomité.

–    Vi er fullstendig klar over at vi vinner ikke noe valg på å sloss for forebyggende og helsefremmende arbeid som gir resultater kanskje først om 10 år. Det fritar ikke oss politikere for å ha et ansvar for å gjøre det som er best for innbyggerne og samfunnet, og vi er ikke i tvil om at det på alle måter er klokere å forebygge enn å reparere. Vi håper at komiteen deler dette synet i sine verbale føringer, sier de.