Historikk

Folkehelsearbeidets historikk i Østfold

Hverdagssamfunnet

Etter den gamle plan- og bygningsloven, skulle fylkesplanen samordne statens, fylkeskommunens og hovedtrekkene i kommunenes fysiske, økonomiske, sosiale og kulturelle virksomhet i fylket. Planen skulle bestå av mål og langsiktige retningslinjer for utviklingen i fylket, og et samordnet handlingsprogram for de statlige og fylkeskommunale sektorers virksomhet, som anga hvordan målene skulle nås.

 

Fram til og med 1991 besto fylkesplanene av en samling av sektorplaner for ulike områder, som bare i liten grad var koordinert.

Siktemålet var å få til en fylkesplanlegging som:

• var sektorovergripende
• satt miljøet og befolkningens behov i sentrum
• involverte flest mulig i en bred utarbeidelsesprosess
• virket samlende for Østfold – kunne danne grunnlag for regionalpolitisk debatt – hadde en form som var kortfattet og lettlest

På denne bakgrunn satte fylkesplanen MONA (1992-1995) folkehelsearbeid på dagsorden.

Bokstavene sto for planens fire strategiområder: Miljø, Oppvekst, Næring og Aldring.

Innenfor disse strategiområdene var det satt opp satsningsområder med hvert sitt mål med tilhørende delområder, delmål og strategier. Disse skulle bidra til å takle de utfordringer som framkom i planens innledningskapittel «Utfordringer mot år 2000».

Fylkesplanen avstedkommer tre prosjekter, hvordan Hverdagssamfunnet var ett av dem. Et viktig delprosjekt her var nærmiljøarbeid I Svinndal, som blant annet resulterte I en miljøgate og en bygdesentral / frivilligsentral.

Folkehelseprosjektet

I neste fylkesplanperiode var det ønske om å prøve ut forebyggende og helsefremmende arbeid I mer systematiske former. Gjennom fylkesplanen “Sammen om det sunne Østfold”, var det er hovedpoeng å tydeliggjøre MONA- planens forebyggende tilnærming til utfordringene. Fylkesplanen besto av de 5 kapitlene: Samarbeid som arbeidsform, Det sunne Østfold, Arbeid, Levekår, Miljø og Folkehelse.

 

 

Forankret i den nye fylkesplanen ble Folkehelseprosjektet igangsatt (1996-2000). Østfold fikk status som et nasjonalt prøveprosjekt, med støtte fra bl.a. Helse- og sosialdepartementet, Kommunenes Sentralforbund.

Prosjektet hadde fire satsningsområder, som fulgte opp nasjonalt prioriterte områder iI folkehelsearbeidet:

• Forebygging av skader og ulykker
• Forebygging av psykososiale problemer
• Forebygging av belastningslidelser
• Forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer.

Hovedmålene i Folkehelseprosjektet var:

Fremme en helhetstenkning der forebyggende strategier og aktiviteter var med i all planlegging.

1. Skape grunnlag for samarbeide på tvers av sektorer og nivåer.
2.  Bygge opp kunnskap.
3.  Utvikle praktiske metoder i folkehelsearbeidet.
4.  Mobilisere nærmiljøene til innsats.
5.  Dokumentere effektene av innsatsen.

Prosjektet ble evaluert og funnet så vellykket at det var ønske om videreføring I ordinære former.

Folkehelseprogrammet

Fra begynnelsen av 2000-tallet ble folkehelsearbeidet I Østfold organisert som et partnerskap, Folkehelseprogrammet. Litt etter litt sluttet kommunene seg til.

Østfold fylkeskommune, Sykehuset Østfold HF, Høgskolen i Østfold og kommunene Våler, Sarpsborg, Spydeberg, Aremark, Fredrikstad, Rakkestad, Moss, Trøgstad, Rømskog, Hobøl, Halden, Marker, Eidsberg og Askim deltok.

Programmet hadde tre strategier:

Levende Østfold: Målet var å stimulere til aktive, bærekraftige og levende lokalsamfunn der helse, miljø og kultur ble sett i sammenheng. Det ble lagt vekt på å mobilisere innbyggerne til å ta del i utviklingen av nærmiljøene sine.

Sunne Østfold: Målet var å minske risikoen for livsstils- og inneklimasykdommer, belastningslidelser og psykososiale problemer i befolkningen. Dette skulle gjøres gjennom å utvikle sunne vaner i befolkningen, reduksjon av helseskadelige forhold og ved å styrke den forebyggende innsatsen.

Trygge Østfold: Målet var å vise at en aktiv skadeforebyggende innsats fører til nedgang i skader og ulykker og bedrer livskvaliteten for befolkningen. Verdens Helseorganisasjon sitt konsept «Trygge lokalsamfunn» er utgangspunktet for strategien.

Folkehelseprogrammet skulle vise at forebyggende og helsefremmende arbeid ga positive resultater, både for enkeltmennesket og for samfunnet. Det ble lagt vekt på at det forebyggende og helsefremmende arbeidet primært måtte skje i kommunene, i samarbeid med frivillige organisasjoner.

Det ble iverksatt en rekke forebyggende og helsefremmende tiltak i kommunene og hos de regionale aktørene. Folkehelseprogrammet overvåket også befolkningens helsetilstand gjennom kontinuerlige helseundersøkelser.

 

 

Programmet varte fra 2001 og ut 2005 og var forankret i fylkesplanene ”Østfold 2000+” (2000-2003) og Grenseløse Østfold og Grenseløse Østfold (2004-2007).

Østfoldhelsa

I 2006 byttet Folkehelseprogrammet navn til Østfoldhelsa. Fra 2008 hadde alle kommunene sluttet seg til partnerskapet, og samme år ble fylkesplanen ”Østfold mot 2050” utarbeidet. Her var folkehelse en av tre prioriterte områder, samtidig som fokus på å utjamne sosiale ulikheter i helse skulle være en rød tråd gjennom planen. Som det første fylket i Norge ble det utarbeidet en arealdel, som legges til grunn for arealdisponeringer lokalt og regionalt i fylket – et viktig bidrag i folkehelsearbeidet.

Fylkesplanens overordnede folkehelsemålsetting er ”god livskvalitet for alle som bor i Østfold”, og følgende delmål er vedtatt: Folkehelsearbeidet i Østfold skal bidra til at forebyg- gende og helsefremmende arbeid gir positive resultater for den enkelte og samfunnet. Østfold skal bli et ledende fylke i å utjevne sosiale helseforskjeller. 31 strategier er nedfelt for å følge opp målene.

Fylkesplanen gjelder fortsatt og folkehelsearbeidet er ytterligere detaljert i en egen regional plan for folkehelse.

• Delmål 1. Forankring – Folkehelsearbeidet skal fremme bærekraftig planlegging
• Delmål 2. Partnerskap – Samarbeid på tvers av fag og nivåer skal styrkes.
• Delmål 3. Helsevalg –Livsstil og levevaner som har betydning for helsen skal
• bedres.
• Delmål 4. Lokalsamfunn – Østfold skal ha trygge og levende lokalsamfunn.
• Delmål 5. Sosial ulikhet – Sosiale forskjeller i helse i Østfold skal utjevnes
• Delmål 6. Kunnskap – Folkehelsearbeidet i Østfold skal være kunnskapsbasert.
• Delmål 7.  Østfold fylkeskommune – rollen som regional aktør og som tjenesteutøver innen folkehelse skal styrkes

Les fylkesplanen for Østfold her

Les regional folkehelseplan her