Ukategorisert

Heprogress var et Internasjonalt prosjektsamarbeid mellom Østfold fylkeskommune i Norge og Vitseme planregion i Latvia i perioden 2011-2012 som ble avsluttet november 2012.

Bakgrunn:
Europa står overfor endringer i befolkningsstrukturen med en økende andel eldre. I tillegg er mange land, deriblant Latvia, hardt rammet av finanskrisen. Dette tvinger kommuner og regioner i Europa til å tenke annerledes rundt sin helsepolitikk. For å løse Europas helseutfordringer er det viktig at et fokus på å behandle syke suppleres med forebyggende og helsefremmende tiltak for å holde befolkningen utenfor behandlingssystemene så lenge som mulig. For å få til et effektivt folkehelsearbeid, er det viktig med regelmessige og gode helseundersøkelser som synliggjør hvor innsatsen bør settes inn og som kan bidra til å følge utviklingen i folkehelsa over tid.

Prosjektet Heprogress var en oppfølger av det internasjonale prosjektet HEPRO (2005 – 2008) der Østfold fylkeskommune var prosjektleder. Prosjektet utviklet blant annet et konsept som gjorde det mulig å gjennomføre folkehelseundersøkelser på tvers av landegrenser. Den gang deltok cirka 34.000 europeere i seks forskjellige land.

Heprogress gjentok – og videreutviklet – undersøkelsen. Den ble gjennomført i 2012 hvor cirka 17440 østfoldinger deltok. Parallelt ble undersøkelsen gjenomført i forhold til innbyggere i 7 latviske kommuner hvor tilsammen 4190 innbyggere deltok. Undersøkelsen i Norge ble foretatt per post og datainnsamlingen i Latvia ble foretatt ved at man intervjuet innbyggerne ansikt til ansikt.

Prosjektets målsettinger var:

1. Analysere foreliggende, og samle inn ny, dokumentasjon om barrierer som reduserer samfunnsdeltagelse og bidrar til sosiale ulikheter I helse og helseforskjeller mellom kjønn.
2. Gjennomføre en befolkningsundersøkelse som gjør det mulig å målrette folkehelsetiltak der behovene er størst.
3. Utveksle erfaringer mellom partnerne om hvilke politiske grep som viser seg å gi best effekt for å redusere sosiale ulikheter i helse.
4. Understøtte en tverrsektoriell folkehelsepolitikk og folkehelsetiltak som forsøker å bedre omgivelser som øver innflytelse på arbeid og dagligliv, herunder levevaner og beskyttende faktorer i nærmiljøene.
5. Mobilisere befolkningen blant noen av partnerne til å følge opp resultatene fra undersøkelsen, med det formål å bedre forhold som bør utbedres og ta vare på allerede eksisterende kvaliteter.
6. Bygge opp kompetanse på utjevning av sosiale helseforskjeller blant partnerne.
7. Bygge opp kompetanse om folkehelse, samfunnsplanlegging og sosiale ulikheter i helse på Høgskolen i Østfold og Universitetet i Latvia som i neste omgang implementeres i deres studietilbud.

Undersøkelsen ga kommuner I Østfold informasjon om blant annet følgende områder: Marginalisering håndtering og mestring, sosial deltagelse, selvopplevd helse og livskvalitet, helse, sykdom og plager, miljørelaterte ressurser, individuelle ressurser, miljørelaterte belastnings- og risikofaktorer i omgivelsene, belastnings- og risikofaktorer for individene 

Formål med helseprofiler er:

1. Gi et helhetlig overblikk på helse og livskvalitet i et lokalt, geografisk område.
2. En helseprofil er i hovedsak et verktøy for praktiske formål, ikke forskning.
3. Helseprofilen skal identifisere problemer og styrker til et lokalsamfunn.
4. Den skal identifisere grupper med spesielle behov.
5. Den skal være en basis for prioriteringer i planleggingen.
6. Den skal indikere potensial for endring og utvikling.
7. Den skal være et verktøy for målformulering.
8. Den kan bli brukt til benchmarking (sammenligning for å identifisere beste praksis) og evaluering av politikk og tjenester.
9. Den gir informasjon til demokratiske beslutningsprosesser, som kan bidra til å gjøre helse og velferdsspørsmål synlige overfor innbyggerne.

Tidsrammen var: Desember 2010 – november 2012.

Budsjett: Prosjektet hadde en kostnadsramme på 5,2 millioner kroner. Av dette bidro EU-programmet Progress med cirka fire millioner kroner.

Deltagere: Østfold fylkeskommune (prosjektleder), Moss kommune, Hobøl kommune, Høgskolen I Østfold, Høgskulen I Volda, Universitetet I Latvia, Amata kommune, Vidzeme planregion I Latvia og The WHO Baltic Region Healthy Cities Association i Turku.

Prosjektleder:                             Niels Kr. Rasmussen
Latvisk prosjektmedarbeider:     Anna Broka

Prosjektbeskrivelse:
HEPROGRESS var et prosjekt som hadde som mål å øke bevisstheten om de helseforskjeller som oppstår mellom ulike grupper av befolkningen. Det kan være sosioøkonomiske grupper, menn og kvinner og ulike aldersgrupper. Det hadde en internasjonal dimensjon, hvor kommuner i både Norge og Latvia deltok. EU har finansiert prosjektet og EU forventer resultater og modell-aktiviteter som kan overføres til andre land. I den endelige organiseringen av prosjektet  ble Flere Freske Folk også valgt til modell prosjekt for dette formålet.

Heprogress sin prosjektbeskrivelse ble utarbeidet i forbindelse med søknad til EU om finansiering av prosjektet.

Informasjon som har vært publisert om Heprogress - Østfoldhelsa og informasjon om Sosial ulikehet i helse:

Østfold fylkeskommune var prosjektleder for WHO-prosjektet HEPRO. Du kan lese mer om prosjektet her: www.heproforum.net

Aktiv på dagtid er et prosjekt i regi av Østfold idrettskrets som er en av Østfoldhelsas partnere. Idrettskretsen bidrar på denne måten til at mennesker, som står utenfor arbeidslivet, gis mulighet til å delta i et aktivitetsmiljø.

Her kan du lese mer om eksempler på prosjekter som Østfoldhelsa er involvert i:

Flere freske folk
Helsefremmende skoler
Helse i plan
Aktiv på dagtid

10. mai er verdens aktivitetsdag. Fysisk aktivitet 30 minutter hver dag for voksne og 60 minutter hver dag for barn gir store gevinster for hver enkelt og for samfunnet. Kronikken er skrevet av Svein Rønsen, ass. fylkeslege i Østfold Enda et utslag av formynderstaten, sier noen. Ikke kan vi røyke der vi vil. Ikke kan vi få servert alkohol når vi vil. Staten sier at vi skal spise mindre fett og sukker og mer frukt og grønt. Og nå skal alle mosjonere. La oss prøve å legge motforestillingene til side et øyeblikk. De kan nemlig gjøre at vi går glipp av noe verdifullt. Kunnskapen om sammenhenger mellom fysisk aktivitet og helse har økt betydelig de seneste årene. At det er sunt å bevege seg har vært kjent i århundrer. Nå har vi fått omfattende forskningsbasert kunnskap om hvordan regelmessig fysisk aktivitet kan forebygge og kurere en rekke sykdommer. God helse setter de fleste høyt.

Generalsekretær i Norges Røde Kors, Jonas Gahr Støre, vil gjenreise sosialmedisinen. Les kronikken i Dagbladet

Gretha Thuen er styremedlem i Folkehelseprogrammet og leder av Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner. I en kommentar i Moss Avis argumenterer hun for et livsløpsperspektiv i folkehelseplanleggingen. Les kommentaren her

Myndighetene ser på folket som en flokk sauer på vidvanke. Folkehelsepolitikken har ikke særlig fokus på empowerment, i stedet konsentrerer den seg om å minske forekomst av risikoatferd som eksempelvis røyking og fysisk inaktivitet. Det skriver Hans A. Hauge, ved HENÆR-senteret på Høgskolen i Vestfold, i en kronikk. (Denne kronikken - Myndiggjøring som praksis i folkehelsearbeidet - er hentet fra www.forebygging.no.) Myndiggjøring ("empowerment") er et begrep som brukes i mange sammenhenger, blant annet i utviklingsarbeid, borgerrettighets- og kvinnesaksbevegelser, pedagogisk virksomhet, organisasjonsutvikling og i folkehelsearbeid. Innenfor den delen av folkehelsearbeidet som betegnes "helsefremmende arbeid", forstås myndiggjøring som selve essensen av hva som må til for å fremme helse og forebygge sykdom hos individer, i befolkningsgrupper, og i nasjoner. Verdens helseorganisasjon har vært en pådriver for en slik forståelse i 15-20 år nå, og mange land deriblant Norge  har søkt å gjøre myndiggjøring til et prinsipp for folkehelsearbeid. Therese Andrews har i en tidligere kronikk på www.forebygging.no pekt på at det i liten grad er konkretisert hvordan myndiggjøring skal omsettes fra prinsipp til praktisk virksomhet i dagens norske (velferds-)samfunn. Det er utvilsomt en riktig observasjon, og dermed også en viktig utfordring. Det er først når prinsipper omsettes i praksis at man kan foreta realistiske vurderinger av dem. Denne kronikken er et lite, men forhåpentligvis konstruktivt bidrag nettopp til denne utfordringen.

For to uker siden, underskrev ti kommuner i Østfold og fylkeskommunen en samarbeidsavtale for å bedre innbyggernes helse. Dette er den mest omfattende folkehelsesatsningen i Norge i sitt slag. 167 000 østfoldinger er nå målgruppe for forebyggende og helsefremmende tiltak. - Det til tross for at de statlige myndighetene i mange år har nedprioritert folkehelsearbeidet. I disse dager foregår en diskusjon om fylkeskommunens videre fremtid. Et av temaene som debatteres er "det nye fylkets" funksjon som regional utvikler. I mange fylker sliter man for å finne innhold til denne rollen, men i Østfold er regional utvikling noe mer enn et begrep. Kommunene Våler, Sarpsborg, Spydeberg, Fredrikstad, Askim, Eidsberg, Rakkestad, Aremark og Hobøl har sammen med Østfold fylkeskommune blitt enige om å sammen satse på å styrke befolkningens helse gjennom Folkehelseprogrammet. Det vil bli arbeidet for å forebygge skader, fallulykker blant eldre og psykososiale lidelser. Vi vil rette ekstra innsats mot barn og ungdom - både for å bedre kostholdet, men også for å øke den fysiske aktiviteten. Og ikke minst vil vi gjøre det vi kan for å redusere tobakksbruken.