Tålmodighet gir resultater i Trøgstad
I 2014 var Østfold nasjonalt forsøksfylke på bruk av helsekonsekvensvurderinger i politiske saksfremlegg. Trøgstad var en av fem Østfold-kommuner som deltok, og kommunen har gode erfaringer med bruk av helsekonsekvensvurderinger. I forhold til i arealplanleggingen, så fant derimot forskere fra Høgskolen i Østfold stor motstand mot folkehelsetenking. Forklaringen var at planleggere mente det ikke inngikk i arbeidsinstruksen, og at de ikke så et behov for å vurdere mye av det samme som de uansett var lovpålagt å utrede. Masteroppgaven til Karoline Unnerud viser at tre år senere er dette i ferd med å snu.
– Dette viser at tålmodighet er avgjørende for å lykkes, men studiet peker også på at administrasjonens kapasitet og kunnskap til å vurdere planene ut fra et folkehelseperspektiv har vært viktig. Et annet viktig aspekt har vært tillit mellom administrasjon og politikere, og et tredje er at folkehelsearbeidet har vært organisert sentralt i organisasjonen. Det har ført til at man har hatt et godt utgangspunkt for å sikre tverrsektorielt arbeid, forteller Unnerud.
Skal redusere sosiale ulikheter
Trøgstad har siden 2015 revidert kommuneplanen med både samfunns- og arealdel.
Folkehelse er satt som det overordnede målet i kommunen, og helsekonsekvensvurderinger er benyttet for å vurdere arealinnspillene til kommuneplanen.
Unnerud viser i studiet at de folkehelsetemaene som lettest vurderes i helsekonsekvensvurderinger av arealplanleggingen handler om fysiske- og kjemiske forhold. Eksempler på dette er støy, forurensning og trafikksikkerhet.
– Helsekonsekvensvurderinger handler imidlertid særlig om å redusere sosiale ulikheter i helse. Her viser studiet at dette må Trøgstad jobbe mer med før de kan si å ha lykkes fullt ut, og dette vil da også bli prioritert i høst, sier Unnerud.
Av sosiale strukturer som har fått innpass er universell utforming, tilgang til friluftsliv og rekreasjonsområder fremtredende. Dette var imidlertid temaer som kom på plass som følge av de ordinære planprosessene, ikke fordi helsekonsekvensvurderingene belyste mangler.
Pass dere for «språkfella»
Unnerud advarer andre kommuner som ønsker å lære av Trøgstad om å gå i «språkfella».
Hun sier dette deriblant handler om at folkehelsebegrepet er komplisert og omfatter mye. Dermed blir det på den ene siden vanskeligere for planleggerne å vite hva som er det mest vesentlige å ivareta. I tillegg risikerer man at begrepet blir misbrukt – for eksempel i sammenhenger der tiltak med negative helsekonsekvenser har tilhengere som argumenterer som om disse er helsefremmende.
– Vi må konkretisere folkehelsebegrepet skal vi bli flinkere til å få helsefremmende perspektiver inn i arealplanleggingen. Jeganbefaler derfor en enkel sjekkliste som kan hjelpe kommuner med å løfte folkehelseperspektivet inn. Det kan fungere som et oversettelsesverktøy for folkehelsebegrepet, sier hun.
Hun tror et suksesskriterium for en slik sjekkliste er at utviklingen av den må fungere som en læringsprosess, der viktige målgrupper deltar. Det innebærer at det bør lages lokale varianter i hver kommune som baseres på kommunens prioriterte folkehelsetemaer.
– En annen ting jeg peker på som viktig er nøkkelpersoner som kan hjelpe til med å oversette folkehelsebegrepet. I Trøgstad har de noen ganger benyttet bærekraft-begrepet til å formidle hva de mener. Det hjelper fagfolk til å belyse alle de tre bærekraftsdimensjonene – økonomi, miljø og sosiale forhold. Det kan bistå arealplanleggerne til å lettere konkretisere folkehelsearbeidet, sier hun.
Masteroppgaven til Karoline Unnerud kan du lese her
Mer om det nasjonale forsøksprosjektet om bruk av helsekonsekvensvurderinger kan du lese her