
Slik har vi det i Østfold
Østfold er et fylke preget av tydelige sosiale forskjeller, men innbyggerne føler seg trygge i nærmiljøet sitt. Det viser svarene fra den største befolkningsundersøkelsen som noensinne er gjort i Østfold. Hele

Her presenterer vi Oss i Østfold
Østfoldhelsa inviterer til konferanse for å presentere funnene fra den største befolkningundersøkelsen i fylket vårt.

Kom på konferanse: Ung i Østfold 2019
Østfold fylkeskommune og KoRus inviterer til konferansen Ung i Østfold 2019.

Sluttevaluering av prosjektet «Helsefremmende lokalsamfunn»
Hvordan er det å delta med et lokalt prosjekt i en nasjonal satsing? Og hvordan går det når kommunene skal samarbeide med både fylkeskommunen og akademia - og i tillegg teste ut nye kvalitative metoder?
Visjonen om det trygge, sunne, levende og rettferdige Østfold
Forebyggende og helsefremmende arbeid blant partnerne

Fylkets politikere vil ha ungrØst
Dette skal vi få til! Det sier lederen av opplæringskomiteen Elin Johanne Tvete, som en kommentar til Inspiria sin søknad om en storsatsing på frivillighet, medborgerskap og demokratiutvikling. Sentralt i arbeidet står mediekanalen «ungrØst», som skal drives av ungdom og som skal være fullt operativ høsten 2019.

Fra plan til handling – fem nye nærmiljø- og friluftslivsanlegg i Østfold
Hvem sier at planer ikke blir fulgt opp? Den nylig vedtatte ”Østfold i bevegelse” legger opp til at en større del av spillemidlene skal benyttes på nærmiljø- og friluftslivsanlegg.
Kvinner lever lengst, men dødsårsakene er i all hovedsak de sammeAnnett Arntzen
Kronikken
Lavinntekt og psykisk helse
De fleste grupper i samfunnet har hatt bedre helse i løpet av de siste 30 årene, men dette gjelder spesielt for de som allerede har god helse. Disse tilhører gruppene med høy utdanning, god inntekt og de som lever i parforhold. Derfor har forskjellene i helse økt, særlig de siste 10 årene. Den siste levekårsundersøkelsen som er blitt gjennomført i Norge (2005) viser at det er dobbelt så stor fare for å utvikle psykiske problemer pga lavinntekt, dvs lavere enn 60% av middelshusholdningsinntekt etter en EU skala, enn blant de med høyere utdanning. Denne konklusjonen støttes i Folkehelseinstituttets rapport 2008/8 om utsatte grupper og psykisk helse. Personer med lav utdanning, lavinntekt, de som står utenfor arbeidslivet, enslige, skilte, trygde- og sosialhjelpsmottakere, samt innvandrer fra ikke vestlige land har en betydelig dårligere helse enn resten av befolkningen. Folkehelseinstituttet har beregnet at om lag 10 prosent av befolkningen i Norge lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Blant kvinner over 65 år havner hele 21 prosent under lavinntektsgrensen. Kun 6 prosent av mennene i samme aldersgruppe er i samme situasjon. Denne lavinntekten er en betydelig risiko for både fysiske og psykiske helseproblemer.