Myndighetene ser på folket som en flokk sauer på vidvanke. Folkehelsepolitikken har ikke særlig fokus på empowerment, i stedet konsentrerer den seg om å minske forekomst av risikoatferd som eksempelvis røyking og fysisk inaktivitet. Det skriver Hans A. Hauge, ved HENÆR-senteret på Høgskolen i Vestfold, i en kronikk. (Denne kronikken - Myndiggjøring som praksis i folkehelsearbeidet - er hentet fra www.forebygging.no.) Myndiggjøring ("empowerment") er et begrep som brukes i mange sammenhenger, blant annet i utviklingsarbeid, borgerrettighets- og kvinnesaksbevegelser, pedagogisk virksomhet, organisasjonsutvikling og i folkehelsearbeid. Innenfor den delen av folkehelsearbeidet som betegnes "helsefremmende arbeid", forstås myndiggjøring som selve essensen av hva som må til for å fremme helse og forebygge sykdom hos individer, i befolkningsgrupper, og i nasjoner. Verdens helseorganisasjon har vært en pådriver for en slik forståelse i 15-20 år nå, og mange land deriblant Norge  har søkt å gjøre myndiggjøring til et prinsipp for folkehelsearbeid. Therese Andrews har i en tidligere kronikk på www.forebygging.no pekt på at det i liten grad er konkretisert hvordan myndiggjøring skal omsettes fra prinsipp til praktisk virksomhet i dagens norske (velferds-)samfunn. Det er utvilsomt en riktig observasjon, og dermed også en viktig utfordring. Det er først når prinsipper omsettes i praksis at man kan foreta realistiske vurderinger av dem. Denne kronikken er et lite, men forhåpentligvis konstruktivt bidrag nettopp til denne utfordringen.