
Slik har vi det i Østfold
Østfold er et fylke preget av tydelige sosiale forskjeller, men innbyggerne føler seg trygge i nærmiljøet sitt. Det viser svarene fra den største befolkningsundersøkelsen som noensinne er gjort i Østfold. Hele

Her presenterer vi Oss i Østfold
Østfoldhelsa inviterer til konferanse for å presentere funnene fra den største befolkningundersøkelsen i fylket vårt.

Kom på konferanse: Ung i Østfold 2019
Østfold fylkeskommune og KoRus inviterer til konferansen Ung i Østfold 2019.

Sluttevaluering av prosjektet «Helsefremmende lokalsamfunn»
Hvordan er det å delta med et lokalt prosjekt i en nasjonal satsing? Og hvordan går det når kommunene skal samarbeide med både fylkeskommunen og akademia - og i tillegg teste ut nye kvalitative metoder?
Visjonen om det trygge, sunne, levende og rettferdige Østfold
Forebyggende og helsefremmende arbeid blant partnerne

Fylkets politikere vil ha ungrØst
Dette skal vi få til! Det sier lederen av opplæringskomiteen Elin Johanne Tvete, som en kommentar til Inspiria sin søknad om en storsatsing på frivillighet, medborgerskap og demokratiutvikling. Sentralt i arbeidet står mediekanalen «ungrØst», som skal drives av ungdom og som skal være fullt operativ høsten 2019.

Fra plan til handling – fem nye nærmiljø- og friluftslivsanlegg i Østfold
Hvem sier at planer ikke blir fulgt opp? Den nylig vedtatte ”Østfold i bevegelse” legger opp til at en større del av spillemidlene skal benyttes på nærmiljø- og friluftslivsanlegg.
Women are sicker, but men die quicker.Annett Arntzen
Kronikken
Samhandlingsreformen – kan helseforskjellene øke?
Samhandlingsreformen, ny helselovgivning og ny finansieringsmodell er vedtatt, og trådte i kraft fra januar 2012. Et av målene er å redusere sosiale helseforskjeller, sikre økt kvalitet i det offentlige helsetjenestetilbud og bidra til en mer likeverdig helsetjeneste. Det skal satses mer på forebygging og folkehelsearbeid. Mestring og behandling skal skje der folk lever sine liv. Alle intensjonene er svært gode! Men, de økonomiske virkemidlene gjennomføres i raskere fart enn de andre virkemidlene i samhandlingsreformen. Før reformen betalte staten hele regningen for sykehusopphold. Nå betaler pasientenes hjemstedskommune 20 prosent av utgiftene for innleggelser ved medisinske avdelinger, og kommunene har fått økt ansvar for utskrivningsklare pasienter. Hensikten er å stimulere kommunene til mer forebygging, slik at utgiftene til sykehusopphold reduseres.