Vil slippe nærmiljøene inn på skolene
Kan involvering av lokalsamfunn hjelpe skolene med å løse deres kjerneoppgaver?
Det er en av problemstillingene som står i fokus på konferansen «Skoler som nærmiljøarenaer» som holdes 20. april i Fredrikstad.
– For fem måneder siden fastsatte regjeringen Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Her ble det besluttet at skolen skal legge til rette for læring innenfor de tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. Ved å tenke på skolen som en nærmiljøarena, der det som skjer på ettermiddag og kveld kan ha en positiv betydning for hva som skjer i klasserommet på dagtid, tror vi skolen bedre kan lykkes med samfunnsoppdraget sitt.
Det sier leder av opplæringskomiteen i Østfold fylkeskommune, Elin Tvete. Hun er selv opprinnelig lærer, og har vært en av pådriverne for at fylkeskommunen skal åpne opp de videregående skolene for omverden. Det har ført til at både Kirkeparken i Moss og Glemmen i Fredrikstad satser på skolen som nærmiljøarena. I tillegg prøves det ut en ordning med frivillighetskoordinator i Halden og Fredrikstad, som skal bidra til å bygge broer mellom lokale foreninger og de videregående skolene.
– Det er takket være arbeidet i Fredrikstad og Sarpsborg at vi er blitt oppmerksomme på potensialet som ligger i tenkingen. Der har de utviklet Trara-modellen og Alvimhaugen-modellen, som begge er lagt merke til langt ut over fylkets grenser. Vi har støttet prosjektene med midler, og nå håper vi at også andre kommuner har lyst til å prøve ut metodikken. Det sier Inger-Christin Torp, styreleder i Østfoldhelsa.
Hun tror det er en vinn-vinn-situasjon hvis skolene skaper et bedre samarbeid med nærmiljøene.
– Vi vet for eksempel at psykiske plager også har sammenheng med ensomhet og utenforskap. Ved hjelp av frivillige krefter, kan vi hjelpe til med å skape sosiale nettverk. Gjennom aktiviteter som ikke koster for mye, så kan vi også sikre at barnefamilier med dårlig råd får et tilbud til ungene sine. Samtidig håper vi å legge til rette for aktiviteter som sikrer at elevene kan lære nye ting også utenom skoletiden. Fra de skolene som har jobbet med metodikken, så ser vi at elever som ikke alltid gjør det så bra på skolen gis anledning til å skinne på nye arenaer, sier Torp.
Styrelederen er også opptatt av at lokalsamfunnet må bli stolt av skolen sin. Hun mener det reduserer risikoen for hærverk, og kan skape en tilhørighet som bygger tillit mellom mennesker i samfunnet. Hun er klar over at det på mange skoler allerede yrer av liv på kveldene, men peker også på at mange har en restriktiv holdning til å slippe nærmiljøet til. Med satsingen på skoler som nærmiljøarenaer etterlyser Torp at skoleledelsen tenker mer strategisk rundt hvordan det som skjer etter skoletiden faktisk kan hjelpe skolen med å løse sine kjerneoppgaver.
Frivillige ønskes velkommen inn
På de videregående skolene, jobbes det i disse dager mye med å slippe frivillige foreninger inn.
– Mange organisasjoner har behov for lokaler som ikke koster for mye. Andre behøver større rom som kan brukes av kor og korps. Det er også de som ber om å få låne kjøkken, for eksempel fordi de holder matlagingskurs for grupper med spesielle behov. Listen over hvordan offentlige bygninger kan benyttes for å bistå organisasjonslivet er lang, og frivilligheten er oljen som får samfunnsmaskineriet til å funger. Derfor må vi strekke oss langt for å legge til rette for et godt samarbeid med frivilligheten, sier Tvete.
En del av satsingen på psykisk helse
Konferansen arrangeres som en del av Mening og mestring, som er Østfold sitt konsept for å følge opp den nasjonale satsingen på rus og psykisk helse. Her har Østfold mottatt 35 millioner kroner til arbeidet fra Helsedirektoratet.
Les den foreløpige invitasjonen til konferansen her
Les politisk sak om skoler som nærmiljøarenaer her, som ble godkjent av styret i Østfoldhelsa 31. januar 2018.
