Skolen som nærmiljøhus – trivselsskapende faktorer for elever og ansatte

I Norge er det et økende fokus på helsefremmende skoler. Innen denne tankegangen er det stort fokus på elevenes sunnhet, fysisk aktivitet og kosthold. Begrepet “nærmiljøhus” stammer derimot fra den amerikanske tilnærmingen ”Whole School Approach” (WSA) som er et mer omfattende begrep. WSA-modellen fokuserer på hvordan skolen som nærmiljøarena kan fremme helse og trivsel for elevene, fremfor et hovedfokus på forebygging av risikofaktorer.

Artikkelen er skrevet av Camilla Castellan og Jenny Flobak, (Mastergrad i Folkehelsevitenskap fra NMBU)

Alvimhaugen barneskole i Sarpsborg har gjennom mange år jobbet målrettet og godt med at trivsel og inkludering skal komme i første rekke og at skolen skal være et samlingspunkt for alle i nærmiljøet. Dette var grunntanken for det som nå refereres til som et ”Nærmiljøhus”.

Alvimhaugen nærmiljøhus fokuserer på at skolen skal være åpen både dagtid og kveldstid, og for alle beboerne i området. Det tilbys gratis aktiviteter til barn, unge og voksne og hensikten er at tiltaket skal stimulere til økt samfunnsdeltagelse på Alvim – for å fremme helse og trivsel.

Undertegnede, Camilla Castellan og Jenny Flobak (Mastergrad i Folkehelsevitenskap fra NMBU), har nylig publisert masteroppgaver som handler om hva det er ved Nærmiljøhuset som fører til trivsel hos henholdsvis elevene og de ansatte.

I begge oppgavene ble metoden photovoice brukt. Metoden går i korte trekk ut på at deltagerne fotograferte motiver innenfor problemstillingen “Hva skaper trivsel for deg?” med mobilkamera eller engangskamera, og disse bildene ble senere utgangspunkt for samtale og diskusjon i en fokusgruppe. Photovoice er derfor en deltagerbasert forskningsmetode ved at det var deltagernes bilder som avgjorde hvilke temaer som var relevante å gå dypere inn i. Dette gjorde at deltagerne fikk en annen rolle enn ved det tradisjonelle forsker-subjekt-forholdet.

Etter gruppeintervjuet med elever fra Alvimhaugen barneskole var det fem kategorier som viste seg å ha særlig betydning for elevenes trivsel på skolen. Elevene fremhevet særlig “sosialt miljø” og vennskap som betydningsfullt for å trives på skolen. Dette henger nært sammen med “inkluderende aktiviteter”, som innebærer de ulike aktivitetene og tilbudene skolen tilbyr før, under og etter skoletid, med særlig vekt på det sosiale i aktivitetene og valgfriheten av disse. I tilegg fremhevet elevene “trygghetsskapende tiltak” som innebærer skolepatruljen og trivselsleder som elevene opplevde skapte en trygghet og trivsel på skolen. Kategorien “læringsmiljø” beskriver betydningen av arbeidsro og gode lærere. Samtidig fremkom kategorien “fysiske omgivelser og struktur” som en del av bildeanalysen. Det fysiske miljøet og det at det er aktiviteter knyttet til skolen både før og etter skoletid, legger til rette for de nevnte faktorene som bidrar til trivsel for elevene.

For de ansatte var det tre hovedkategorier som skilte seg ut som førte til trivsel for dem. Det var ”identitet” som inneholdt en opplevelse av en felles visjon, en flat struktur, stabilitet og et sosialt fellesskap. Den andre kategorien var “psykososialt arbeidsmiljø” hvor trivselsfremmende faktorer var bruk av humor, å oppleve sosial støtte og trygghet og at arbeidet opplevdes som belønnende. Den siste kategorien var ”nærmiljøhus”, en mer strukturell kategori. De ansatte opplevde at de fysiske omgivelsene og sosiale aktivitetene ved skolen la til rette for trivsel i deres arbeidshverdag.

I tillegg til masterstudentenes prosjekter har deres veiledere, Camilla Ihlebæk (Professor i folkehelsevitenskap ved NMBU) og Jo Ese (Høgskolelektor ved HIØ), gjennomført det samme prosjektet på et utvalg foreldre som har barn ved skolen. Resultatene fra alle disse tre delprosjektene vil samles og presenteres i en kommende artikkel med mål om vitenskapelig publikasjon i begynnelsen av 2019. Dette kan ses som et bidrag til prosjektet helsefremmende lokalsamfunn, som blant annet har som mål å få bedre kvalitativ kunnskap, altså kunnskap som ikke kan tallfestes, om lokalsamfunnet. Artiklene vil forhåpentligvis også bidra til et økt fokus rundt hva som skaper trivsel i lokalsamfunnet.

Alvimhaugen skole

 

Her kan du lese masteroppgavene:

Skolen som nærmiljøhus: en photovoicestudie om trivselsfremmende faktorer for barneskoleelever ved Alvimhaugen skole.

Skolen som nærmiljøhus: en photovoicestudie om trivselsfremmende faktorer for de ansatte ved Alvimhaugen skole.

Les også hvorfor Høgskolelektor Jo Ese mener skolen og skolebygget på Alvim er limet i nærmiljøet