Helsefremmende lokalsamfunn i Østfold
Hva er det som skaper gode lokalsamfunn? I utviklingsprosjektet Gode nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse 2015-2018 deltar åtte fylkeskommuner, sju høgskoler/universitet og 40 kommuner, samt statlige etater. Helsedirektoratet har bidratt med tilskuddsmidler for å belyse tematikken stedsutvikling og gode lokalsamfunn, livskvalitet og trivsel.
I prosjektet i Østfold skal nærmiljøaktiviteter kartlegges og identifiseres sammen med lokalbefolkningen. Kunnskap fra utviklingsprosjektet skal bidra til et mer systematisk folkehelsearbeid. Samtidig skal det gi ny kunnskap som kan føre til bedre samfunnsutvikling og planlegging i kommunene.
I følge Ylva Lohne og Anni Skipstein fra Østfold fylkeskommune, som har ledet prosjektet i Østfold har det vært veldig morsomt. «– Vi var heldige og fikk god variasjon i deltagerkommunene. Både store og små, og indre og ytre Østfold er representert. Erfaringene fra prosjektet er nyttig for andre kommuner i fylket, og vi har fått et godt grunnlag for å sette i gang gode tiltak», sier de.
Nylig ble det avholdt en nasjonal avslutningskonferanse for nærmiljøprosjektet i Stavanger; www.godelokalsamfunn.com. Høgskolen i Østfold har vært en viktig samarbeidspartner for kommunene. Høgskolelektor Jo Ese har deltatt aktivt i utviklingen av prosjektene og har vært med på å lage presentasjonene sammen med prosjektlederne, til avslutningskonferansen.
«–Vi i Østfold fylkeskommune er veldig stolte av bidragene fra kommunene som holdt interessante og gode innlegg på den nasjonale avslutningskonferansen », oppsummerer Ylva og Anni.
Om prosjektet «Gode nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse»
Å skape engasjement for gode lokalsamfunn er viktig for kommunene Marker, Trøgstad, Fredrikstad og Sarpsborg, som er med som deltakerkommuner. Nedenfor kan du lese kort om prosjektene. Ta direkte kontakt med prosjektlederne i kommunene dersom du vil vite mer om hva som gjøres i kommunene.
Trivsel i Trøgstad
I Trøgstad ville de finne ut mer om hva som fremmer trivsel hos innbyggerne og om hvordan denne kunnskapen kan anvendes i utforming av tiltak, samt for kommunens videre planlegging. Innbyggernes ressurser ble satt i sentrum for samfunnsutviklingen gjennom å gi rom for aktiv medvirkning.
Kommunen erfarte at sosiale møteplasser er en viktig del av et helsefremmende lokalsamfunn. Torvet bok og mer som er Trøgstads nye bibliotek og aktivitetshus, har blitt en suksess takket være bred involvering av lokalsamfunnet.
Kontaktinformasjon:
Linn Haraldstad, linn.haraldstad@trogstad.kommune.no
Karoline Unnerud, karoline.unnerud@trogstad.kommune.no
Samskaping i Sarpsborg
I Sarpsborg kommune har prosjektet vært med på å skape engasjement og trivsel i to av nærområdene i kommunen som har størst levekårsutfordringer som bla. barnefattigdom og dårlig bomiljø. I østre del av sentrum er en lekeplass pusset opp og det er satt i gang prosjekt med byhage i samarbeid med Kirkens bymisjon. Alvimhaugen skole har utviklet skolen som nærmiljøhus med gratis aktiviteter. Det er kartlagt hvordan tiltakene oppleves av beboerne i området. Funnene fra kartleggingen brukes som grunnlag for å utvikle gode former for samskaping på Alvimhaugen og i bysentrum. Informasjonen som er innhentet, rapportene, og metodeerfaringene så langt, skal brukes i helseoversikten som utarbeides i løpet av 2019.
Kontaktinformasjon:
Kjersti Aune, kjersti.aune@sarpsborg.com
Hanne Margrethe Rosbach, hanne-margrethe.rosbach@sarpsborg.com
Innbyggermakt i Fredrikstad
Fredrikstad kommune ville skape rom for at lokalsamfunnene selv kan gjøre mer av det de verdsetter. Hva skjer når lokalsamfunnet selv tar styring over utviklingen?
Sonekartlegginger og spørreundersøkelser viser at det er store forskjeller mellom nærmiljøene i Fredrikstad. Noen områder er preget av levekårsutfordringer samtidig som det er ressurser å bygge på. Gjennom lokalsamfunnsutvalgsmodellen, som er en nærdemokratimodell og en rekke prosjekter som f.eks. deltagende budsjett har Fredrikstad god erfaring med medborgerinvolvering. Vi ønsker gjennom dette prosjektet å gjøre oss erfaringer med samskaping i praksis.
Kommunen har testet ulike kvalitative metoder som gir kommunen mer kunnskap og innbyggerne mer makt. Et eksempel på dette er utprøving av ABCD-metoden (Asset based community development) for å skape en ny dialog med innbyggerne i et område som både gir kvalitativ kunnskap og stimulerer engasjement. Prosjektet skal bidra til aktivitet og sosiale møteplasser, samtidig som det skaper nye, positive historier om området.
Kontaktinformasjon:
Sara Linnea Hovden, sarhov@fredrikstad.kommune.no
Edel Pavlic, edepav@fredrikstad.kommune.no
Se meg i Marker
Marker kommune har hatt fokus på barn og unge i alderen 13- 16 år og deres trivsel. Hva er det som er viktig for at ungdommene i kommunen skal oppleve marker som et såp godt sted å vokse opp at de vil flytte tilbake etter endt utdanning? Kommunen har innhentet kunnskap og data om barn og unges trivsel gjennom egne spørreundersøkelser, temadag og møter med ungdommene på fritidsklubben.
Marker har fått større kunnskap om barn og unges drømmer, utfordringer og hverdagsliv gjennom dette utviklingsprosjektet. Kunnskapen skal bruker til å utvikle tiltak for å bedre trivselen blant de unge i Marker.
Kontaktinformasjon:
Jessica Engsødegård, jessica.engsodegard@marker.kommune.no
—
Prosjektledere for Helsefremmende lokalsamfunn i Østfold er Ylva Lohne og Anni Skipstein, Østfold fylkeskommune.
Samarbeidspartner: Jo Ese, Høgskolen i Østfold, jo.ese@hiof.no






