Folkehelseprogrammet skal bedre østfoldingenes helse

For to uker siden, underskrev ti kommuner i Østfold og fylkeskommunen en samarbeidsavtale for å bedre innbyggernes helse. Dette er den mest omfattende folkehelsesatsningen i Norge i sitt slag. 167 000 østfoldinger er nå målgruppe for forebyggende og helsefremmende tiltak. - Det til tross for at de statlige myndighetene i mange år har nedprioritert folkehelsearbeidet. I disse dager foregår en diskusjon om fylkeskommunens videre fremtid. Et av temaene som debatteres er "det nye fylkets" funksjon som regional utvikler. I mange fylker sliter man for å finne innhold til denne rollen, men i Østfold er regional utvikling noe mer enn et begrep. Kommunene Våler, Sarpsborg, Spydeberg, Fredrikstad, Askim, Eidsberg, Rakkestad, Aremark og Hobøl har sammen med Østfold fylkeskommune blitt enige om å sammen satse på å styrke befolkningens helse gjennom Folkehelseprogrammet. Det vil bli arbeidet for å forebygge skader, fallulykker blant eldre og psykososiale lidelser. Vi vil rette ekstra innsats mot barn og ungdom - både for å bedre kostholdet, men også for å øke den fysiske aktiviteten. Og ikke minst vil vi gjøre det vi kan for å redusere tobakksbruken.

Det merkelige er at ingen ber oss om å gjøre dette. Mens fylkeskommunen hadde ansvar for sykehusene,
ble det bare i Østfold brukt over 2 milliarder årlig på sykehusdriften. Hvor mye av dette ble satt av til å forebygge problemene? Svaret er noen få promille. Det skyldtes ikke at Østfold-politikerne ikke var
villige til å satse på folkehelsearbeid. Problemet lå i manglende retningslinjer og bevilgninger fra de statlige myndighetene. For når fylkeskommunen hadde fulgt opp alle lover og retningslinjer fra staten
for å sikre en forsvarlig sykehusdrift, var det ikke penger igjen til andre formål.

Bedre organisering

I Sverige er regionene med hell sterkt involvert i folkehelsearbeidet. I Västra Götalandsregionen brukes det cirka 70 millioner kroner på forebygging – cirka syv ganger så mye per innbygger som i Østfold. Resultatene lar da heller ikke vente på seg. På områder som tobakksforebygging og skadeforebygging
høster svenskene eksempelvis langt bedre resultater enn nordmennene. Det er på tide å erkjenne at også fylkeskommunene i Norge må ha en rolle i dette arbeidet.

Østfold fylkeskommune og de ti kommunene har funnet en hjemmel til å samarbeide om folkehelsespørsmål, ved at denne satsningen tar utgangspunkt i fylkesplanen. Dermed forblir helse et viktig satsningsområde for Østfold fylkeskommune – til tross for at sykehusene nå er blitt statlige.

Imidlertid må dette være en midlertidig løsning. Av erfaring vet vi at oppgaver som ikke er lovpålagte blir de første som kuttes når det er vanskelig å få budsjettet i havn. Folkehelsesatsningen lever derfor på lånt tid hvis ikke de sentrale myndighetene ser nødvendigheten av at også fylkene skal ha et ansvar. I første rekke bør forebyggende og helsefremmende arbeid bli en del av formålsparagrafen til den nye plan og bygningsloven som revideres i disse dager. Dernest må stortingsmeldingen om folkehelse som er på trappene følges opp av konkrete midler. Den offentlige fattigdommen er nemlig allerede så stor
at det ikke er rom for flere oppgaver uten tilførsel av ressurser. Dette burde være i alles interesse, da forebygging ikke bare bedrer livskvaliteten men også er økonomisk god butikk. Har vi egentlig råd
til å la være?

Forventede resultater

Hva kan vi så forvente oss av folkehelsesatsningen i Østfold? For det første er det viktig å innse at mens deler av det forebyggende arbeid gir raske resultater, virker andre tiltak kun på sikt. Det er derfor urealistisk å vente en omfattende nedgang i helseproblemene med en gang.

For det andre får vi håpe at det satsningen som gjøres i Østfold får ringvirkninger. Folkehelseprogrammet gir en helt ny dimensjon til folkehelsearbeidet. Nye metoder skal brukes, nye satsningsområder velges og nye målgrupper nås. Når dette arbeidet gjøres systematisk over tid lar effektene seg måle. En rekke andre fylker og kommuner i Norge har allerede lært av det arbeidet som er gjort i vårt fylke. Noen har dessuten fulgt etter. La oss derfor avslutningsvis håpe at ringvirkningene også når helt inn til korridorene på Løvebakken og i regjeringskvartalet. I dag er oppmerksomheten i hovedsak rettet mot sykehusdriften når helseproblemene skal løses. Vi må fortsatt arbeide for å bedre behandlingen, men det er et like stort behov for å styrke satsningen på folkehelsa. Mange helseproblemer vil bli løst hvis livsstilen til befolkningen endres. Da må forebyggende og helsefremmende arbeid løftes høyere opp på agendaen av regjeringen enn hva tilfellet er i dag. All ære til helseminister Dagfinn Høybråten som viser vilje til å prioritere området. Det er nemlig ikke tilstrekkelig at fylkene og kommunene alene prioriterer området, hvis ikke arbeidet også blir fulgt opp med virkemidler fra sentralt hold.

Bente Holm Sælid
Leder av helse- og sosialkomiteen i Østfold fylkeskommune