Aktivitet med gevinst

10. mai er verdens aktivitetsdag. Fysisk aktivitet 30 minutter hver dag for voksne og 60 minutter hver dag for barn gir store gevinster for hver enkelt og for samfunnet. Kronikken er skrevet av Svein Rønsen, ass. fylkeslege i Østfold Enda et utslag av formynderstaten, sier noen. Ikke kan vi røyke der vi vil. Ikke kan vi få servert alkohol når vi vil. Staten sier at vi skal spise mindre fett og sukker og mer frukt og grønt. Og nå skal alle mosjonere. La oss prøve å legge motforestillingene til side et øyeblikk. De kan nemlig gjøre at vi går glipp av noe verdifullt. Kunnskapen om sammenhenger mellom fysisk aktivitet og helse har økt betydelig de seneste årene. At det er sunt å bevege seg har vært kjent i århundrer. Nå har vi fått omfattende forskningsbasert kunnskap om hvordan regelmessig fysisk aktivitet kan forebygge og kurere en rekke sykdommer. God helse setter de fleste høyt.

 


Fysisk aktivitet kan både forebygge og kurere sykdom

Fysisk aktive har halvparten så stor risiko for å dø av hjerte-karsykdommer som inaktive i samme alder. Risikoen for høyt blodtrykk, diabetes type 2 og kreft i tykktarmen går også ned ved regelmessig fysisk aktivitet. På samme liste finner vi benskjørhet, benbrudd forårsaket av fall, blodpropp, fedme og psykiske lidelser. Ikke alle er opptatt av om de blir syke en gang i fremtiden. Alle kan iallfall glede seg over én type gevinst av regelmessig fysisk aktivitet: overskudd og velvære.

svein_r.jpg
Kronikken er skrevet av Svein Rønsen, ass. fylkeslege i Østfold

I Norge er antall personer med diabetes type 2 tredoblet de seneste 30 årene. Utviklingen har sammenheng med den raskt økende forekomsten av overvekt i befolkningen. Sykdommen kan gi alvorlige komplikasjoner i blant annet hjerte, øyne, nyrer, nerver og føtter.

Verdens helseorganisasjon har beregnet at 90 % av tilfellene med diabetes type 2 og 80 % av hjerteinfarktene kan forebygges gjennom endringer i fysisk aktivitet, kosthold og røykevaner. Ikke rart at organisasjonen har forpliktet medlemslandene til å markere verdens aktivitetsdag!

Regelmessig fysisk aktivitet forebygger sykdom, men kan også kurere sykdom som har oppstått. I liten grad har dette blitt utnyttet systematisk. Forskningen på det feltet de seneste årene har gitt oss nyttig kunnskap. Nå er det mulig å gi spesifikke råd om fysisk aktivitet og trening ved mange sykdommer.

For å hjelpe helsepersonell og andre yrkesgrupper som tilrettelegger for fysisk aktivitet i forebygging og behandling har Helsedirektoratet nettopp utgitt ”Aktivitetshåndboken”. Den er skrevet av norske og svenske eksperter og inneholder detaljerte anbefalinger om fysisk aktivitet ved 33 ulike sykdomstilstander. Dessuten har den 14 generelle kapitler. Der omtales også den vanskelige prosessen fram mot nye og mer hensiktsmessige levevaner. Også på dette feltet kan vi få hjelp av forskningsbasert kunnskap.

Den enkeltes ansvar eller myndighetenes?

Vi vil ha oss frabedt at myndighetene skal dirigere atferden vår. Hvordan vi lever er opp til oss selv. Enhver er ansvarlig for de valgene en tar. Velger folk en usunn livsstil og blir syke, får de ta konsekvensen av det, vil noen hevde.

Å ha fokus bare på individets ansvar er problematisk. For noen er det lett å velge helsefremmende atferd, for andre nesten umulig. Valgene våre påvirkes av forholdene vi lever under, både sosiale, fysiske, økonomiske og andre. Går myndighetene ut med budskap om hvordan folk skal leve for å holde seg friske, kan de som ønsker å endre atferd, men ikke klarer det, få skyldfølelse og opplevelse av dårlig mestringsevne. Det gir i hvert fall ikke god helse.

Det blir også feil å si at når folk ikke lever sunt, er det fordi myndighetene har tilrettelagt for dårlig. Da fratar vi hver enkelt det ansvaret som følger med å være menneske. Likevel kommer vi ikke utenom at myndighetene har et ansvar for å legge til rette for gode levevaner. Det følger av lovgivningen vår. Vi trenger at det bygges gang- og sykkelveier, at det finnes grøntanlegg nær boligene våre, at barna får være i tilstrekkelig aktivitet på skolen.

Hva kan befolkningen i Østfold forvente av myndighetene?

For det første må det ventes at kommunene gjør det lett å være fysisk aktiv.

Det krever at hensynet til fysisk aktivitet blir prioritert i arealplanlegging og samfunnsplanlegging. I større grad enn i dag må helsepersonell medvirke i planprosessene – om nødvendig etter å ha bedret sin kompetanse på feltet. Særlig viktig er det å motvirke sosial ulikhet i helseatferd. Mange helsefremmende tiltak gagner først og fremst dem som fra før har god helse. Dermed øker de sosialt betingede helseforskjellene. Kommunene må også tilrettelegge godt for fysisk aktivitet i barnehager, skolefritidsordninger og skoler.

Kommunene har plikt til å drive helseopplysning. Nå finnes enkle hjelpemidler, basert på helsepsykologisk forskning, for å bistå personer som ønsker å bli mer fysisk aktive. Hjelpen kan lett tilpasses ulike grader av motivasjon. Slike hjelpemidler må gjøres tilgjengelig for personer som er friske og derfor ikke er i kontakt med helsepersonell.

I Østfold er vi så heldige å ha et godt partnerskap for folkehelse mellom de fleste kommunene, Østfold fylkeskommune, Fylkesmannen i Østfold, Sykehuset Østfold HF, Høgskolen i Østfold, Østfold idrettskrets, Nasjonalforeningen for folkehelsen og frivillighetssentralene. En lang rekke tiltak er i gang. Det er etablert folkestier flere steder, og nylig er 460.000 kr. fordelt mellom ulike frivillige organisasjoner til tiltak for å øke den fysiske aktiviteten i befolkningen – for å nevne noe.

For det andre må det ventes at helsepersonell i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten vil gi mer spesifikke råd om fysisk aktivitet ved ulike sykdommer.

Den nye Aktivitetshåndboken bør bli brukt flittig av fastleger, fysioterapeuter og mange andre. En del personer med økt risiko for diabetes type 2 eller økt risiko for hjerte-karsykdom vil ha behov for betydelig støtte til å etablere og vedlikeholde nye levevaner. Enkelte kommuner i landet har lavterskeltilbud der fagpersoner som fysioterapeuter, kliniske ernæringsfysiologer og andre gir slik veiledning og oppfølging. Det kan med fordel tas i bruk mange steder.

For det tredje må det ventes at det offentlige støtter frivillige organisasjoner og lokalsamfunn. Dermed kan de videreføre innsatsen for å stimulere til fysisk aktivitet i nærmiljøet, både for folk flest og for grupper med behov for særlig tilrettelegging.

I Østfold ytes en betydelig frivillig innsats innen folkehelsearbeidet. Ildsjelene er viktige, men de trenger støtte, både faglig og økonomisk, fra det offentlige.

Til slutt:

Vi har kunnskap om hvordan tusener av mennesker kan spares for sykdom og lidelse – gjennom noe så enkelt som økt fysisk aktivitet. Å unnlate å bruke denne kunnskapen er i strid med de etiske normene samfunnet vårt bygger på.

I norsk helsepolitikk vektlegges en kombinasjon offentlige tiltak (som 1 times fysisk aktivitet i skolen hver dag), offentlig tilrettelegging som gjør det enklere å velge helsefremmende atferd (som bygging av gang- og sykkelveier) og den enkeltes ansvar for egen helse.

Det som skal til for å få helsegevinst er aktivitet svarende til en halv times rask gange i løpet av dagen for voksne og en time for barn. Økes innsatsen, blir gevinsten større. Overskuddet som aktiviteten gir motiverer mange til å fortsette.