Fylkesplanen for Østfold med tilhørende arealdel angir retningen for fylkets utvikling. Her er folkehelsearbeid et av tre satsningsområder, men det skal også være en rød tråd gjennom hele planen.

En bærekraftig regional utvikling handler om en gjensidig avhengighet mellom økonomiske, økologiske og sosiale komponenter. Det er viktig å skape en samfunnsutvikling som sikrer bærekraft som balansegang mellom ulike kapitalformer og å synliggjøre interaksjonen mellom dem, som f.eks. sosial kapital (Helse, ferdigheter, kunnskap og samfunnsånd m.v.), økonomisk kapital (infrastruktur, maskiner, kjøretøy, bygninger m.v.) og økologisk kapital (luft, vann, naturressurser, m.v.).

Folkehelseloven pålegger fylkeskommunene å benytte den regionale utviklingsrolla i folkehelsearbeidet. Fylkeskommunene gir rollen ulikt innhold, og det reiser problemstillinger da det regionale nivået gjennom folkehelseloven er pålagt å bruke rollen blant annet til å redusere sosiale ulikheter i helse. Den blir ikke mindre viktig etter WHOs nye helsestrategi «Health 2020», som anbefaler det regionale nivået om å ivareta «Whole of government-approaches» og «Whole of society approaches». For å lykkes med dette er fylkeskommunens helhetlige styringskompetanse viktig.

Fylkeskommunenes lovpålagte folkehelseansvar er komplekst og fylker er kommet ulikt i oppfølgingen. Deres ansvar for helse i alt skiller seg fra kommunenes, eksempelvis omfatter loven den regionale utviklingsrollen. Pådriver og samordneransvaret for regionalt folkehelsearbeid innebærer at et mangfold av aktører som har ulike interesser, verdier, kompetanse, m.v. skal mobiliseres. Lykkes man, ligger det en potensiell stor kraft i strategien, og en god folkehelse er en indikator på vellykket regional utvikling.

Fylkeshuset / Administrasjonsbygg

Fylkeskommunen har oppgaver som tjenesteprodusent og samfunnsutvikler. Når fylkeskommunen skal fylle en rolle som regional samfunnsutvikler innenfor folkehelse, så er mye av gjennomføringsansvaret tillagt andre aktører. Det krever en sammenheng mellom fylkeskommunens to former for virkemiddelbruk: 1. Direkte styringsvirkemidler gjennom eierrollen, forvalterrollen og myndighetsutøverrollen. 2. Indirekte virkemiddelbruk i form av tilrettelegging av gode og velfungerende partnerskap, nettverks- og planprosesser.

Fylkeskommunene har dermed en helhetlig styringskompetanse og har således et potensial i å skape en bedre balanse i samfunnsstyringen gjennom det regionale folkehelsearbeidet.

Når ulike fagmiljøer etter loven har ansvar for folkehelsearbeid forankret i tjenesteyting og den regionale utviklingsrollen, reiser det behov for interne prosesser. Ikke bare må det skapes forståelse for tematikken, det må også skapes en enhetlig forståelse for hvordan den regionale utviklingsrollen skal forstås. Dette er viktig for en målretting av arbeidet.

Alle plansaker etter plan- og bygningsloven skal forelegges fylkeskommunen. Fylkeskommunen skal yte planfaglig veiledning og rådgivning overfor kommuner primært, men også overfor virksomheter og enkeltpersoner. Østfold fylkeskommune har stort fokus på folkehelseperspektiver i disse fasene.

Annen hver uke holdes «Regionale planmøter», som er et møteforum ihht ny plan- og bygningslov.  Det er ønskelig at kommunene «melder inn» saker som de ønsker å drøfte, og kanaliserer møter om aktuelle saker til dette nye møteforumet. Slik oppnås større forutsigbarhet og mer effektiv ressursbruk i plansakene.

I møtet skal statlige, regionale og kommunale interesser klarlegges og søkes samordnet. Statlige og regionale organer og kommuner som er berørt av den aktuelle sak, skal delta. Andre representanter for berørte interesser kan inviteres til å delta i møtene.

Regional utvikling følges i opp av opplæringsavdelingen, samfunnsplanavdelingen og regionalavdelingen i fylkeskommunen. Blant viktige folkehelseområder det arbeides med her er:

  • Redusere ulikheter i samfunnet
  • Skape ny arbeidsplasser
  • Miljøvern
  • Friluftsliv
  • Arbeid for å stimulere til flere gående og syklende
  • Samfunns- og arealplanlegging med et folkehelseperspektiv
  • Kulturminnevern, med fokus på identitet, historieformidling og tilgjengeliggjøring av kulturminner
  • Øke gjennomføringsgraden på videregående skoler
  • Videreutvikling av Østfolds kulturliv