Sommeravslutning i Østfoldhelsa

Hvordan vi bør organisere folkehelsearbeidet og innsats for å utjevne helseforskjeller sto i fokus på sommeravslutningen til Østfoldhelsa.

50 personer fra de ulike organisasjonene i partnerskapet deltok på Østfoldhelsa sin sommeravslutning. Høgskolelekter på Høgskolen i Østfold, Arve Negaard, og Karin Gustavsen fra Telemarksforskning innledet. Sistnevnte understreket at god helse ikke er jevnt fordelt i befolkningen. Rike og velutdannede lever lenger, og har et friskere liv enn fattige eller lavt utdannede, og hun understreket at enslige menn i Sagene bydel i Oslo har 12 års kortere forventet levetid enn menn fra Oslo vest.

–Forskjellen skyldes ikke biologske faktorer, forklaringen finnes bl.a. i levevaner, helseatferd og sosiale forhold. Dette siste er viktig, for det betyr at det faktisk går an å gjøre noe med det, sier Gustavsen.

Tidlig innsats viktig
Forskerne ved Telemarksforsking har videre funnet at dårlige oppvekstvilkår virker inn på helsen senere i livet. Jo flere negative livsopplevelser et barn utsettes for, jo dårligere helse i barndommen og som voksen. De konkluderer med at en investering i god barndom dermed må være god samfunnsøkonomi. Fattigdom i familien er en av de faktorene som slår tungt inn som negativ livsopplevelse. Det kan være mange årsaker til fattigdom, men ett vanlig kjennetegn er at foreldrene har lav eller ingen utdanning, og liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet.

–Å falle utenfor arbeidslivet er altså en viktig årsak til fattigdom. Videre ser vi at det er de som er oppvokst i familier med lav inntekt eller utdanning som også havner i den samme kategorien som voksne. Fattigdom og dårlig helse reproduseres i de svakest stilte familiene og barnefattigdommen i Norge øker. Dette skjer parallelt med at vi har fokus på å bekjempe fattigdom generelt, og barnefattigdom spesielt. Hva er det vi gjør, eller ikke gjør som ikke virker, spør Gustavsens retorisk.

Anbefaler helsefremmende arenaer
På spørsmål fra Østfoldhelsa om hva vi kunne gjøre er svaret mangfoldig. Telemarksforsking anbefaler at vi benytter de allmenne arenaene, der alle barn og unge treffes, nemlig barnehagen og skolen.

–Helsefremmende barnehager og helsefremmende skoler er viktige grep for å styrke de svakest stilte sine muligheter til å komme seg ut av en negativ sirkel. Utbygging av bredt faglig sammensatte helsestasjoner er en annen anbefaling fra Telemarksforsking. Samarbeid på tvers av fag og tradisjon, med fokus på barnet og familien er gode grep for å bedre helsen på lang sikt for fattige barn og familier, mener Karin Gustavsen – som bruker mye av forskertiden sin på tematikken sosiale ulikheter i helse.

–Jeg fokuserer mye av mitt forskerliv om dagen på å jobbe med ”livet nederst i helsegradienten”. Helsegradienten er et uttrykk for å beskrive at helsa følger nesten et lineært løp, knyttet til sosioøkonomisk status. Jo lavere utdanning og inntekt, desto dårligere helse, og motsatt jo høyere utdanning og inntekt, desto friskere. Det er et rettferdighetsproblem i ett av verdens rikeste land at helse er så ulikt fordelt i befolkningen, sier hun.