Lærer om livsmestring

Her leker de øvelsen «Tissatrengt» hvor de skal stå i ring og bevege seg fra en side til en annen ved å krysse det ene benet over det andre og sette det ned inntil personen ved siden av.

Leken har hentet sitt navn fra den kroppsholdningen man ender opp med etter å ha lekt denne leken en liten stund. Den er hentet fra heftet «Ikke- konkurrerende samarbeidsleker». Hensikten med slike øvelser er å øke tryggheten i klassen og hjelpe elevene til å senke skuldrene. Latter og fellesskap motvirker stress, ensomhet og negative tanker. Elevene lærer ikke bare øvelser og leker – men å se seg selv og aktivitetene i en større sammenheng. Budskapet er: Hver dag skaper vi helse gjennom måten vi er mot hverandre på.

– Psykisk helse påvirkes i stor grad av levekår og oppvekstmiljø, men ved overgang fra barn til ungdom utvikles også mer individual-psykologiske årsaker til psykiske problemer. Det sier prosjektleder og psykolog med spesialisering i formidlingserfaring til barn, unge og voksne, Anne-Kristin Imenes.

Askim kommune fikk i 2016 250 000 kroner av Østfold fylkeskommune, som kommuner som er med i Østfoldhelsa kan søke på. Midlene ble brukt til å ansette en psykologspesialist som har utarbeidet et undervisningsopplegg for 8. klassetrinn. Dette gjennomføres våren 2017 for alle 8. – klassingene ved Askim ungdomsskole. Noe undervisning er felles, men det meste gjør lærerne i hver enkelt klasse. Kjøreplanene inneholder en mengde øvelser, filmsnutter og øvelser. Hver klasse får 14 undervisningstimer fordelt på 7 dager.

– Vi lærer for eksempel elevene hvor viktig det er med tilhørighet og støtte i fellesskapet for å ha det bra. Så snakker vi om søvn, avslapning og pusteøvelser for å regulere stress i kroppen. Samtidig øver elevene på å sortere tanker og følelser og hente støtte hos andre.

Hun viser til et eksempel fra kjøreplanen: «En gutt sover lenge om morgenen. Faren hans roper til ham at han må stå opp, dundrer på døra og skrur radioen opp på fullt volum. Senere på skolen er gutten kjempetrøtt i mattetimen og klarer ikke følge med, selv om han synes matte er gøy. Når han kommer hjem får han ikke slappe av foran TV fordi broren hans skal se på et program og faren hans bryr seg ikke. Gutten blir sint og går inn på rommet sitt. Nå orker han ikke å lese til samfunnsfagprøven som er dagen etter. Blir stresset. Føler at livet er grått og urettferdig.» – Tenkte spørsmål elevene må stille seg i etterkant av et slikt case kan være; «Hva tror dere gutten føler»? «Hvordan kjennes følelsen i kroppen»? «Hva tror dere han tenker»? «Hvilke ikke-hjelpsomme tanker kan han tenke»? (røde tanker) «Hvilke hjelpsomme tanker kan han tenke»? (grønne tanker)

– Slik lærer vi elevene å gjenkjenne tankene sine og sette merkelapper på følelsene slik at de kan bruke de som et verktøy og lettere komme ut av en eventuell negativ tankespiral, forteller hun.

Hver samling følger en fast mal. Først får elevene et kort foredrag med bilder og film i auditoriet. Så følger en avslapningsøvelse i klasserommet. Etterpå arbeider elevene i grupper med ulike oppgaver, for eksempel å gjette følelser utført med pantomime, eller sortere tanker og følelser ved å bruke en «hjelpehånd».

– Noe av det spennende med prosjektet har vært å prøve ut varierte metoder. Hvilke metoder gir nyttig læring for elevene slik at undervisningen kan gjøre en positiv forskjell?

Målet har vært å prøve å nå alle elevene, og skape et positivt engasjement som kan vare ut over prosjektperioden.

Vi ønsker at elevene får mer enn bare teoretisk kunnskap om livsmestring og normalpsykologi – vi vil at elevene skal kjenne nytteverdien i praksis og gjøre positive erfaringer. Vi tror på å lære gjennom å gjøre. Derfor er det like vekt på foredrag og mye vekt på strukturerte oppgaver og øvelser ikke-konkurrerende samarbeidsleker som alle kan være med på, sier prosjektlederen.

Lek som undervisningsmetode er populært. Lekene bidrar blant annet til å skape positive følelser, senke skuldrene og motvirke stress, øke engasjement og involvering, bygge trygghet og fellesskapsfølelse. På timeplanen står også en sosial lekse.

– Elevene lærer blant annet om nærhetshormonet oxytocin. Når vi gjør noe godt for andre eller gir en klem har det positiv effekt både for kroppen og humøret, – stråler en entusiastisk Anne-Kristin Imenes.