Østfoldinger opplever nærmiljøene som trygge

Hele 90 % sier at de opplever bostedet og nærområdet som rolig og trygt.

Det kommer frem av undersøkelsen «Østfold helseprofil 2011-2012», som er gjennomført av Østfold fylkeskommune og Østfoldhelsa. 44.597 østfoldinger mottok spørreskjema, og 17 440 deltok i alderen 18-79.

Det er menn i alderen 18-29 som sier seg mest utsatt for vold, overgrep eller hærverk i nærområdet i løpet av det siste året, totalt 7 %. Minst utsatt er gruppen 65-79 år, der cirka 2 % menn og 1 % kvinner har opplevd den type hendelser.

• I det hele tatt viser studien at elendighetsbeskrivelsen som ofte tegnes av Østfold bør nyanseres. Det stemmer at vi ofte kommer dårlig ut på studier som er basert på diagnoser. Når vi spør østfoldingen selv, viser det seg derimot at 3 av 4 rapporterer om god eller svært god selvopplevd helse, sier leder av fylkeskommunens helsekomite Inger-Christin Torp.

Sosiale ulikheter
På nesten alle spørsmål viser undersøkelsen et mønster med sosial ulikhet i helse. Jo gradvis lavere utdanningsnivå rapporteres det tilsvarende om gradvis dårligere opplevd helse. Det samme mønsteret finner man blant de som er falt utenfor arbeidslivet (uføre, sosialhjelpsmottagere og sykemeldte) sammenlignet med de som står i arbeid.

• For eksempel svarer 60 % av de med grunnskole som høyeste utdanning, at man kan ikke være forsiktig nok når man har med andre mennesker å gjøre. For de universitetsutdannede er det tilsvarende tallet 20 %. En sentral helsefremmende faktor er sosial kapital. Det omfatter mange forskjellige aspekter av sosiale relasjoner mellom mennesker.  Et høyt nivå av sosial kapital styrker trolig helsen både direkte og indirekte. Tillit til institusjoner og andre mennesker er en viktig del av den sosiale kapitalen, sier Torp.

Psykiske plager
Undersøkelsen viser atkvinner i alderen 18-29 rapporterer om betydelig dårligere psykisk helse enn andre aldersgrupper. De kommer også mindre godt ut når de sammenlignes med menn i samme aldersgruppe. Kvinnene føler seg mer engstelige, redde og anspente.

• Det er sannsynligvis strukturer i samfunnet som bidrar til at unge jenter opplever hverdagen som mer problematisk. Blant unge kvinner og menn som har grunnskole som sin høyeste fullførte utdannelse, rapporterer så mange som hver fjerde at de er veldig eller ganske mye plaget av en følelse av håpløshet med hensyn til fremtiden. Det sier folkehelseanalytiker i Østfold fylkeskommune, Gunilla Martinsson.

Må intensivere folkehelseinnsats i skoler og barnehager

• Vi vet at psykiske plager i barne- og ungdomsårene kan være forbigående, men her ser vi at fenomenet også er betydelig for aldersgruppen 18-29. Dette handler ikke bare om de som har en diagnose. Det omfatter også de som opplever plager som er mindre alvorlige men like fullt belastende. Fra andre studier vet vi at blant ungdom så er skoleresultater viktige risikofaktorer for psykiske vansker. Forklaringene til dårlig psykisk helse, finner vi i hovedsak tidligere i livet, og det skyldes en rekke sammensatte forklaringer fra barnas første leveår. Vi må derfor sette inn forebyggende og helsefremmende innsats på mange arenaer. Deriblant må vi fortsette innsatsen for å få flere til å fullføre videregående skole på normert tid. Det kan være viktig for den psykiske helsen, både mens de er skoleelever men også senere i livsløpet, sier Torp.

Torp påpeker at grunnskolene er en arena der man kan nå alle, uavhengig av foreldrenes status.

• Blant annet er det en høy risiko for psykiske plager hvis barn blir utstøtt fra vennegruppen, blir mobbet og er sosialt isolerte. Miljøskapende tiltak på skolen må derfor ikke undervurderes, sier hun.

Østfold Helseprofil viser at det er de yngste som i størst grad opplever ensomhet. Det er i aldersgruppen 18-29 år hvor de fleste svarer at det hender at de er alene, selv om de egentlig har mest lyst til å være sammen med andre.

• Gode sosiale nettverk er imidlertid en faktor som ser ut til å beskytte for helseproblemer i alle aldersgrupper. Dette kan vi legge til rette for blant annet gjennom samfunnsplanlegging, men det handler først og fremst om at alle bør ivareta sitt sosiale ansvar som medmennesker og samfunnsborgere, sier Torp.

Kontaktpersoner:

• Leder av helsekomiteen i Østfold fylkeskommune / styreleder i Østfoldhelsa, Inger-Chr. Torp: Tlf.: 913 90 014
• Prosjektleder HEPROGRESS, Niels Kr. Rasmussen. Tlf.: +45 22 43 15 29.