Østfold-jenter rapporterer om psykiske problemer

Ferske tall fra Østfoldhelsa viser at så mange som hver tredje jente i tiende klasse i Østfold rapporterer om symptomer på angst/depresjon.

Tallene er høyere for Østfold enn hva tidligere undersøkelser viser er tilfelle i andre fylker.

– Vi ser store forskjeller mellom gutter og jenter. Mens 31 % av jentene rapporterer om psykiske vansker, sier bare 13 % av guttene i tiende klasse det samme, sier styreleder i Østfoldhelsa Aase Rennesund (SV).

Funnene fremkommer i undersøkelsen Østfoldhelsa 2008, som er utarbeidet på oppdrag fra Østfold fylkeskommune. Det ser også ut til at ungdom fra mer velstående familier er mer beskyttet mot ulike former for psykiske plager. Ungdom som planlegger allmennfaglig utdanning har også færre slike symptomer og problemer enn ungdom som planlegger å ta yrkesfag. Med psykiske plager menes eksempelvis forekomst av symptomer som angst, fortvilelse, følelse av meningsløshet og søvnvansker.

Spiseforstyrrelser, selvskading eller problemer med mestring og selvtillitt er andre uttrykk for psykiske problemer som det er spurt om i undersøkelsen. Undersøkelsen peker på symptomer og faresignaler og ikke sykdomsdiagnoser.

Rennesund tror at det er vanskeligere å være ung i dag enn hva det var da foreldrene vokste opp.

– Dagens samfunn er nok mer komplekst, og ungdommen blir utsatt for en omfattende påvirkning fra alle kanter. Mange føler nok også et stort forventningspress til å være vellykket. Det er på en måte ingen grenser for hva du skal kunne utrette her i verden, den eneste hindringen er deg selv. Summen av dette kan bli en for tung bør å bære. Denne undersøkelsen samsvarer for øvrig med de faresignaler vi får fra både helsepersonell og lærere i Østfold som har advart mot ungdommens mentale helse i flere år nå, sier hun.

Fysisk aktivitet kan bedre den psykiske helsen

Østfoldhelsa 2008 viser at mens 50 prosent av jentene har forsøkt å slanke seg har bare 19 % av guttene gjort det samme. Markant flere jenter enn gutter er undervektige og betydelig flere gutter enn jenter kan kategoriseres som overvektige.

– Undersøkelsen indikerer at en økning i mosjonsnivået kan bedre den psykiske helsen. Særlig vil dette gi effekt på de som overhodet ikke mosjonerer og som altså går fra å være inaktive til å bli fysisk aktive på et eller annet nivå. Vi ser også de samme tendensene på de som allerede er fysisk aktive – det å øke aktivitetsnivået ser ut til å gi bedre psykisk helse også for dem. Vi vet også fra andre studier at mer mosjon hjelper på humør, selvfølelse og selvbilde, og vår undersøkelse bekrefter at særlig i forhold til lettere psykiske plager er dette viktig, sier Rennesund.

Lite søvn kan bidra til psykiske vansker
Undersøkelsen viser at bare rundt halvparten av ungdommen får åtte timer søvn på ukedagene. Også her kommer jentene dårligere ut. Ungdommen tar dette igjen gjennom å sove betydelig mer i helgene. Mens bare 54 % av Østfold-ungdom sover minst 8 timer på ukedagene, sier 88 % at de sover minst 8 timer i helgene.

– Vi frykter at for lite søvn kan føre til nedstemthet, redusert livskvalitet, konsentrasjonsvansker og gi de dårligere forutsetninger for å mestre hverdagen og skolearbeidet. Når de sover lengre i helgene risikerer de at den uheldige søvnrytmen forsterkes og at det igjen blir vanskeligere å sovne til rett tid når ukedagene kommer, sier leder av helsekomiteen i Østfold fylkeskommune Inger-Christin Torp (Ap).

Også i forventningene til seg selv og selvtillit scorer jenter betraktelig dårligere enn gutter, og dette kan være en medvirkende forklaring til hvorfor de på flere områder har en mer uheldig livsstil enn guttene. Det samme forholdet viser seg på selvskading, også her er det cirka dobbelt så mange jenter som gutter som rapporterer om dette.

Hun mener at foreldre har et stort ansvar for å gjøre hverdagen overkommelig for barna sine.

– Det er viktig å involvere seg i barnas liv og være en støtte for dem i de utfordringer de står overfor. Foreldre må dessuten bidra til at barna får dekket primærbehov som søvn, mosjon og et sunt kosthold. Undersøkelsen viser for eksempel at jo sjeldnere ungdom spiser frokost, desto dårligere skolekarakterer rapporterer de om, sier Torp.

Om undersøkelsen
Totalt deltok over 1500 elever i Østfoldhelsa 2008, og analysene er gjort ut i fra de 933 elevene som gikk i tiende klasse. Samtlige resultater vil bli offentliggjort i høst, og undersøkelsen er gjennomført av partnerskapet Østfoldhelsa og Østfold fylkeskommune, i samarbeid med Nasjonalt Folkehelseinstitutt og TNS Gallup. Fylkesmannen i Østfold har også støttet undersøkelsen. Spørreskjemaet inneholdt spørsmål om helse, miljø og trivsel. 47 % av elevene på de deltagende skolene fylte ut skjemaet, hvilket utgjør 26 % av tiende klassingene i Østfold. Svarene fra undersøkelsen må tolkes med varsomhet og helst i sammenheng med annen foreliggende kunnskap.