Økonomiplanen styrker folkehelsesatsningen
Østfold fylkeskommunes folkehelsesatsning ble betydelig styrket i økonomiplanen. – Særlig er den tverrsektorielle innsatsen styrket, sier styreleder i Østfoldhelsa Aase Rennesund.
En forebyggende stilling hos tannhelsetjenesten, økt satsning på gang- og sykkelveier, støtte til folkehelseprosjekt hos kollektivtrafikken og videreutvikling av kostholdsarbeidet på videregående er bare noen av folkehelseaktivitetene som politikerne på eget initiativ ønsker å løfte frem eller styrke.
– Helseundersøkelsen ”Østfoldhelsa 2004” synliggjorde store sosiale helseforskjeller i Østfold. Derfor har vi vedtatt at Østfold fylkeskommune skal lage en tverrsektoriell strategi med et spesielt fokus på å utjevne sosiale helseforskjeller. Økonomiplanen viser at politikerne også bruker gulrøtter for å få folkehelsetenkningen inn på tvers i administrasjonen, sier Rennesund.
Folkehelserelaterte tiltak i økonomiplanen (i millioner kroner) som politikerne selv tok initiativ til:
I tillegg hadde administrasjonen selv foreslått 13 planlagte folkehelsetiltak som ble akseptert. Rådmannen la i sitt forslag også vekt på at folkehelsearbeidet må bli mer kunnskapsbasert.
– Folkehelse er snart innarbeidet i alle deler av det regionale plansystemet, og økonomiplanen synliggjør en politisk vilje til å realisere intensjonene. Fremover vil fokuset rettes mot å få satsningen inn også i regionale utviklingsavtaler. Her vil det avsettes penger for å stimulere kommunene til å realisere blant annet fylkesplanens folkehelsemålsettinger, men de foreslåtte tiltakene må selvsagt vedtas i budsjettprosessen før de er endelig spikret, sier Rennesund.
Hun mener strategisk arbeid over tid er en forklaring til politikerne selv tar folkehelseinitiativ.
– Folkehelse blir nå sterkere forankret i fylkesplanen enn på lenge, og det er viktig når vi skal fordele midler til regional utvikling. I tillegg er folkehelse organisert som en egen seksjon og får dermed automatisk en egen tekstdel i økonomiplanen. Til slutt er det regionale folkehelsepartnerskapet organisert med et politisk styre som følger folkehelsearbeidet tett. Disse folkevalgte har spesiell kompetanse på folkehelse. Her finner vi en forklaring til at økonomiplanen i så stor grad vektlegger folkehelsearbeidet som et tverrsektorielt ansvar – den er et uttrykk for kompetente politikere, sier hun.
Rennesund påpeker at økonomplanen er et sentralt styringsverktøy. Ikke minst gjør den det mulig å planlegge kommende år fra et tidligere tidspunkt. Den er også et viktig signal til kommunene i partnerskapet, da den synliggjør at fylkeskommunens folkehelsesatsning er mer enn bare ord.