Ungdom – bedre enn sitt rykte?

Hva kjennetegner ungdom i utkanten av utdanning og arbeidsliv, og som står i fare for å forbli utenfor? Hvilke konsekvenser har det å stå utenfor for de som rammes? Hva vet vi om årsaker til at ungdom kommer i en slik situasjon? Hvilken kunnskap har vi om instanser for å hindre at ungdom kommer i en slik situasjon? Hva skal til for å hjelpe unge som allerede står utenfor jobb eller skoleplass tilbake til opplæring eller arbeid? Alle disse spørsmålene er forskningstema i det som i den engelske litteraturen kalles NEET – ungdom som er «not in education, employment or training».

Begreper

I offentlige debatt, i politikkutforming og forskning benyttes ulike betegnelser på ungdommer som ikke fullfører videregående opplæring og som står utenfor arbeidslivet. Begreper som «frafall», «slutter» eller «bortvalg» signaliserer ulike ting, det gjør også betegnelsene «unge utenfor», «utenforskap», «unge på kanten», «ungdom i svev» eller «ungdom i risiko».

Noen begreper henviser direkte til arbeidsmarkedstilknytning eller hvilken ytelse de mottar fra NAV: «Unge arbeidsledige», «unge uføre», «unge sosialhjelpsmottakere», «navere». «Marginalisering» betegner en prosess eller en bevegelse mot utkanten av sentrale samfunnsområder. «Sosial eksklusjon» er imidlertid et mulig utfall av en marginaliseringsprosess. De som står i størst fare for sosial eksklusjon er de som befinner seg utenfor skole og arbeid og at sannsynligheten er stor for at utenforskapet fortsetter.

Blant NEETs ungdom finnes grupper med særlige utfordringer, for eksempel å mangle sosial kompetanse, funksjonshemninger, asylsøkere, barn av roma-familier, langtidsledige, hjemløse og unge i offentlig eller fosterforsørgelse. NEETs ungdom har dårligere selvopplevd helse og flere sykdommer og plager enn andre unge.

Statistikken

Siden årtusenskiftet har det vært en økning i andel unge utenfor utdanning, arbeid og arbeidsrettet aktivitet. De mest oppdaterte målene (mars 2013) viser imidlertid at andelen NEETs er lavere i alle de Nordiske landene enn i OECD-landene, og andelen for aldersgruppen 15-29 år er lavest i Norge og er høyest i Finland. Andelen utenfor er høyest blant menn i de Nordiske landene, mens det i OECD- landene er flest kvinner – som tolkes ved at norske kvinner i mindre grad velger familie som alternativ til utdanning og arbeid (OECD 2013).

Er det for lett å bli trygda?

I alle aldersgrupper har andelen uførepensjonister gått ned siden begynnelsen av 2000 tallet, med et viktig unntak: ungdom mellom 18 og 24 år. Noen ganger kobles dette til frafallet i vgs. Ofte fremstilles det som om de som ikke fullfører skolen går rett ut i NAV systemet og mange er bekymret for utviklingen. Noen mener ungdom er for kravstore, at det er for lett å få trygd. Det er viktig å studere NEET ungdom og det er viktig å studere hvorfor noen er eller blir uføre i ung alder. Det er også svært viktig å motvirke systemer som «parkerer» unge før de har fått en sjanse. Men vi må ikke glemme at dagens ungdom er bedre enn før.

Ungdomsforskningen viser svært mye positivt. Ungdom røyker, drikker og ruser seg mindre, begår mindre kriminalitet og tilbringer mer tid sammen med foreldre enn tidligere generasjoner. Dagens ungdom har et godt forhold til både foreldre og skolen, de er flinke til å gjøre lekser og til å møte voksenlivets krav. De har tillit til andre, et godt sosialt nettverk og tro på framtiden. Digitale og sosiale medier gjør at ungdom er mer hjemme sammen med voksne – en voksengruppe som stort sett både er omsorgsfulle og i stor grad har bedre forståelse for ungdommenes verden enn tidligere.

Men

Det er grunn til bekymring for ungdommens psykiske helse, og at disse problemene nå i større grad enn tidligere er blitt individuelle. Det er også bekymringsfullt at ungdom i familier med dårlig råd gjennomgående er mindre tilfreds, sjeldnere fornøyd med foreldre, venner og lokalmiljøet, mindre motivert for skole og høyere utdanning, og færre er med i organiserte fritidsaktiviteter. Sosiale bakgrunnsfaktorer har stor betydning for sjansen for å bli en «NEET ungdom». Østfolds innsats og strategier for å forhindre og redusere sosiale ulikheter er viktig, og vil bidra til en mer rettferdig fordeling og dermed et bedre samfunn å leve i for alle.


Annet Arntzen Professor i sosiologi.
Annet Arntzen Professor i sosiologi.

Om kronikøren

Annett Arntzen

Professor i sosiologi. Ansatt ved Høgskolen i Vestfold, institutt for historie, sosiologi og innovasjon. Sosiologi hovedfag fra Universitetet i Trondheim (1985) og Dr.philos. ved Universitetet i Oslo (1996).

Hun har undervisningserfaring i sosiologi og metode. I sin forskning er hun spesielt opptatt av sosial ulikhet og helseforskjeller.

Arbeidserfaring bl.a. fra Institutt for miljøforskning, Trondheim; Institutt for sosiologi og samfunnskunnskap, Trondheim; Senter for samfunnsforskning, Trondheim; Statens institutt for folkehelse, Oslo.

I perioden 2015 – 2017 er Artnzen utnevnt som leder av det nasjonale rådet for sosiale ulikheter i helse.