Tidlig innsats for unge utenfor
Tidlig innsats i folkehelsearbeidet er viktig. Det er mange grunner til det. Å forhindre at ungdom og unge voksne blir langtidsmottakere av stønad fra NAV er en av dem. Økonomisk sosialhjelp er i utgangspunktet ment å være en kortvarig hjelp til de som ikke har opparbeidet seg rettigheter i folketrygden. For eksempel kan studenter ha behov for økonomisk hjelp i en kort periode før de får sin første jobb og kan forsørge seg selv. De fleste brukere får også hjelp i mindre enn et år, og flertallet av de som får denne hjelpen er relativt unge. Det er de få resterende brukerne, langtidsmottakere, som står for hoveddelen av forbruket. Og, det er de som ofte havner i fattigdomsstatistikken.
Unge langtidsmottakere av ytelser fra NAV har oftere dårlig helse, psykiske lidelser og dårlige levekår. De har ofte vært belastet med oppvekstproblemer og mobbing, og det er en overvekt av enslige forsørgere blant unge sosialhjelpsmottakere.
Unge uten utdanning og formalkompetanse sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet. De som er utenfor arbeidsmarkedet får ikke opparbeidet seg rettigheter til dagpenger og må søke hjelp hos NAV. Mange unge som mottar økonomisk sosialhjelp tidlig i livsløpet blir derfor gjengangere i NAV systemet. Forskning viser at de har økt sannsynlighet for å motta sosialhjelp og trygd som voksne og de klarer seg dårligere på arbeidsmarkedet enn andre arbeidsledige. De får svært dårlig økonomi i voksen alder, og får både lavere inntekt og opplever mer økonomiske problemer enn andre unge. Ungdom som ikke fullfører videregående skole, har lav utdanning eller liten arbeidserfaring har ikke bare vanskeligheter med å få arbeid, men kan også bli sittende fast i jobber som har lav lønn, lav prestisje, ikke leder til bedre jobber, arbeidsbetingelser eller kompetanseheving.
Ungdom som har vokst opp under ustabile familieforhold, eller har foreldre som har mottatt sosialhjelp eller andre ytelser har selv større risiko for å motta slike ytelser. En sosial arv der sosial, kulturell og økonomisk kapital er ulikt fordelt, kan dermed bidra til å skape forskjellig utgangspunkt for å lykkes på viktige arenaer i samfunnet. Forskning viser også at denne gruppen unge ofte har dårligere arbeidsmotivasjon, er passive og har holdninger som at arbeid ikke var viktig for dem.
Det å motta sosialhjelp som ung kan skape en passiv avhengighet til velferdsstaten – såkalt lært hjelpeløshet – som innebærer mindre aktiv jobbsøking og dermed lengre varighet av arbeidsledigheten. Mekanismene bak hjelpeløsheten kan være brutte forventninger. Når innsats ikke leder til resultater, kan motivasjonen svikte. Opplevelser av manglende kontroll og innflytelse kan føre til handlingslammelse. Andre forskere betviler imidlertid dette og hevder at det som avgjør lengden på sosialhjelpsforløpet er graden av og mengden av problemer den enkelte har.
Siden 1990-tallet har det vært en økning i uføretrygding blant unge, og stadig flere unge uføretrygdes. Ved utgangen av september var 1.2 prosent av befolkningen i alderen 18-29 år uførepensjonister. Det er en overvekt av menn blant unge uføre.
Når det gjelder arbeidsledigheten viser statistikken fra NAV for Østfold at det ved utgangen av oktober var registrert 4.385 helt arbeidsledige, en økning med 2 prosent i forhold til samme måned i fjor. Arbeidsledigheten i Østfold er nå 3,1 prosent, og sammen med Oslo er det den høyeste i landet. Ledighetsprosenten for hele landet er 2,3 prosent. Arbeidsledigheten varierer mellom Østfold kommunene, og heltids ledigheten er ekstra høy i Sarpsborg (3.9 %), Moss (3.8 %) og i Fredrikstad (3.6 %). Helseundersøkelsen i Østfold viste at 83 prosent av Østfolds yrkesaktive vurderte sin helse som god eller veldig god, mens 36 prosent av de som mottok ytelser fra NAV svarte det samme.
For å utjevne disse forskjellene må folkehelsearbeidet inn med tidlig innsats – for å bedre folks helse, utdanning og arbeidsmuligheter, og for å bedre mulighetene for utdanning og arbeid for de utsatte og de med dårlig helse. Utviklingen i antall sosialhjelpsmottakere og antall arbeidsledige henger nøye sammen med flere ting, bl.a. arbeids- og velferdspolitikken, utdanning- og helsepolitikken og utviklingen på arbeidsmarkedet. Uansett, det er viktig å få mer kunnskap om hvordan unges «utenforskap» kan unngås i størst mulig grad.
Situasjonen i Østfold er interessant på flere måter. Arbeidsledigheten blant unge er høyere der enn ellers i landet, uten at det er klare indisier på hvorfor det er slik. For det andre pågår det mye arbeid med å begrense andelen unge arbeidsledige gjennom flere prosjekter. Erfaringer om det som virker burde samles og formidles videre. Nettopp dette er også et av målene med Østfold fylkes planlagte samarbeid med University College London og Verdens helseorganisasjon og det europeiske partnerskapet for å redusere sosial ulikhet i helse.
Om kronikøren
Annett Arntzen
Professor i sosiologi. Ansatt ved Høgskolen i Vestfold, institutt for historie, sosiologi og innovasjon. Sosiologi hovedfag fra Universitetet i Trondheim (1985) og Dr.philos. ved Universitetet i Oslo (1996).
Hun har undervisningserfaring i sosiologi og metode. I sin forskning er hun spesielt opptatt av sosial ulikhet og helseforskjeller.
Arbeidserfaring bl.a. fra Institutt for miljøforskning, Trondheim; Institutt for sosiologi og samfunnskunnskap, Trondheim; Senter for samfunnsforskning, Trondheim; Statens institutt for folkehelse, Oslo.
I perioden 2015 – 2017 er Artnzen utnevnt som leder av det nasjonale rådet for sosiale ulikheter i helse.