Statistikk om kvinners og menns helse – likheter og forskjeller

En gjennomgang av Helse- og levekårsstatistikken og Østfold Helseprofil 2011 viser at det eksisterer både likheter og ulikheter mellom kjønnene. Norske kvinner og menn vurderer egen helse ganske likt og dør stort sett av de samme årsakene. Imidlertid rapporterer flere kvinner enn menn sykdomsforekomst og symptomer. Bruken av helsetjenester viser at kvinner er mer syke og har behov for flere helsetjenester. Selv om en stor del av kvinners kontakter med helsevesenet kan sies å være svangerskapsrelatert, eller skyldes høy levealder, tegner trygdestatistikken et bilde av flere ulikheter enn likheter mellom kjønnene. På den annen side kan det se ut til at kvinner i større utstrekning enn menn forsøker å forebygge helseproblemer gjennom sunn livsførsel og bedre helsevaner. Medisinsk forskning har dokumentert at dette har en helsegevinst, og det er grunn til å tro at kvinners noe lengre levealder blant annet skyldes helsevaner. Dessuten viser trygdestatistikken at gradert uførhet er mer utbredt blant kvinner, og at tidsbegrenset uførestønad er en ordning som omfatter kvinner i større grad enn menn. Til tross for at det er flere kvinner enn menn som mottar uføreytelser, tyder disse forholdene på at det relativt sett er flere uføre kvinner enn menn som opprettholder sin tilknytning til arbeidsmarkedet. I praksis kan det bety at helseproblemene hos uføre kvinner er mindre enn hos uføre menn, og at det er større sannsynlighet for at kvinner kan rehabilitere arbeids- og inntektsevnen.

 

Både kvinner og menn er fornøyd med egen helse, og helsetilstanden er generelt god. Ytterst få av forskjellene i egenvurdert helse kan tilskrives kjønnsdimensjonen direkte. Ulikhetene forklares bedre med for eksempel alder, bostedsstrøk, landsdel og sosioøkonomisk status.

Kvinner lever lengst, men dødsårsakene er i all hovedsak de samme. Gjennomsnittlige levealder i Norge er 83,4 år for kvinner og 79,4 år for menn. Forventet levealder har økt med 30 år siden 1900. Kvinner lever lenger, men utviklingen over tid viser at menn nærmer seg kvinner i levealder. Dødsårsakene er forholdsvis jevnt fordelt mellom kjønnene.

Kvinner rapporterer om flere sykdommer og symptomer, menn rapporterer om flere skader. Kvinner har flere sykdommer i muskel-/skjelettsystemet og noen flere symptomer på helseproblemer og sykdom enn menn. Yngre kvinner har flere symptomer på psykiske lidelser. Flere menn rapporterer skader som skyldes uhell/ulykke, vold, overfall eller håndgemeng.

Kvinner bruker flere helsetjenester, og mye av bruken er svangerskapsrelatert eller har med høy levealder å gjøre. Yngre kvinner konsulterer hyppigst psykolog, som sammenfaller med rapporterte psykiske helseproblemer.

Levevaner og helsevaner

Levevaner er en dimensjon som er viktig for å kunne si noe mer generelt om helseatferden og forebygging av helseproblemer i befolkningen. Røyking, kosthold og fysisk aktivitet er blant de helsevanene som oftest blir drøftet. Røyking forkorter levetiden og gir omfattende helseskader, mens kosthold og fysisk aktivitet har en klar sammenheng med total dødelighet og død forårsaket av hjerte- og karsykdom. Sannsynligheten for å unngå hjerte- og karsykdom og diabetes øker med fysisk aktivitet, moderat alkoholkonsum, lav kroppsmasseindeks og avstår fra røyking, mens sunne levevaner kan ha sammenheng med blant annet bedre psykisk helse.

Andelen dagligrøykere i befolkningen har sunket fra 31% til 16% (1998-2012), mens andelen som røyker av og til har holdt seg rundt 10 %. Det er ingen store forskjeller mellom kjønnene; noen flere yngre kvinner røyker daglig og av og til, og noen flere menn i aldersgruppe 25-44 år røyker av og til. Flest trøndere og færrest Østfoldkvinner bruker snus.

Menn er mer overvektige og har noe mer fedme, kvinner spiser mer frukt og grønt, og flere kvinner enn menn spiser jevnlig frokost. Når det gjelder fysisk aktivitet, mosjonerer kvinner mer enn menn i de fleste aldersgrupper.

Flere mottar uføreytelser og kvinner er i flertall

Trygdestatistikk viser at stadig flere står utenfor arbeidslivet av helsemessige årsaker, og mottar uføreytelser i form av uførepensjon eller tidsbegrenset uførestønad.

Den viktigste uføreårsaken blant kvinner var sykdommer i muskel-/skjelettsystemet og bindevev. Blant yngre menn var psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser den viktigste årsaken til uførhet. Blant uføre menn over 40 år varierer uføreårsaken, de viktigste årsakene ved siden av psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser var sykdommer i muskel-/skjelettsystemet og bindevev samt sykdommer i sirkulasjonssystemet.

Trygdestatistikken viser at færre kvinner enn menn er 100 prosent uføre i 2013 (78% kvinner 87% menn). Kvinner benytter i større utstrekning gradert uførhet. Andelen med 100 prosent uføregrad synker for øvrig med stigende alder både blant kvinner og menn.

Strukturelle forhold kan forklare mye av kjønnsforskjellene i helse. Eksisterende helsestatistikk viser at forskjellene i realiteten ikke så store, men et svært nyansert bilde på kvinners og menns helse. For eksempel har kvinner en mye høyere andel av psykiske symptomer og lidelser enn menn.

Østfolds Helseprofiler fra 1997, 2004 og 2011 gir svært verdifulle oversikter over Østfoldbefolkningens helsetilstand, og gjør det lettere for beslutningstakere og helsepersonell å følge utviklingen over tid. Oversiktene gir kunnskap om hvilke faktorer som påvirker folkehelsa, er med på å identifisere problemer og ressurser i lokalsamfunnet og danner basis for prioriteringer i planlegging.


Annet Arntzen Professor i sosiologi.
Annet Arntzen Professor i sosiologi.

Om kronikøren

Annett Arntzen

Professor i sosiologi. Ansatt ved Høgskolen i Vestfold, institutt for historie, sosiologi og innovasjon. Sosiologi hovedfag fra Universitetet i Trondheim (1985) og Dr.philos. ved Universitetet i Oslo (1996).

Hun har undervisningserfaring i sosiologi og metode. I sin forskning er hun spesielt opptatt av sosial ulikhet og helseforskjeller.

Arbeidserfaring bl.a. fra Institutt for miljøforskning, Trondheim; Institutt for sosiologi og samfunnskunnskap, Trondheim; Senter for samfunnsforskning, Trondheim; Statens institutt for folkehelse, Oslo.

I perioden 2015 – 2017 er Artnzen utnevnt som leder av det nasjonale rådet for sosiale ulikheter i helse.