Sosial ulikhet i sykefravær. Hva kan arbeidsgivere gjøre?

Forskjeller i sykefraværet mellom menn og kvinner   I Østfold er sykefraværet hos menn gått ned fra 2003 til i dag med 2.1 prosent, fra 6,9 prosent til 4,8 prosent. For kvinner i samme periode er nedgangen 2.3 prosent, fra 9,9 prosent til 7,6 prosent. Selv om det er en gledelig nedgang for begge kjønn, er kvinners sykefravær høyere enn for menn i hele perioden. Dette er ikke et fenomen vi finner bare i Østfold, det er slik i hele landet, og også internasjonalt. Delvis skyldes dette svangerskapsrelaterte lidelser, men det er også andre grunner til at kvinner har mer fravær enn menn. Det er utført mye forskning på kjønnsforskjeller i sykefraværet og de viktigste grunnene handler om at kvinner og menn foretar ulike yrkesvalg som gir ulike utslag i blant annet ansettelsesbetingelser, stillingsandel og arbeidsbelastninger. En stor utfordring for arbeidsgivere er å ha fokus på arbeidsbetingelsene for kvinner i deres bedrift og undersøke om arbeidsbelastninger fører til sykefravær hos dem.

Sykefravær på grunn av lettere psykiske lidelser øker mest

Ser vi på antall sykefraværsdager er det fravær på grunn av muskel og skjelettlidelser som har gått mest ned de siste årene, sammen med mer alvorlige psykiske lidelser som angst og depresjon. Lettere psykiske lidelser er årsaken til den største økningen i antall sykefraværsdager. Økninger her har økt med 5,5 prosent siden 2001 til i dag, fra 4,1 prosent til hele 9,9 prosent. Lettere psykiske lidelser er en opplevd subjektiv lidelse og svikt i evnen til å fungere i det daglige. Det handler om å grue seg til å gå på jobb, om å ville trekke seg tilbake, om å ville være alene, om å mangle krefter i en periode og ikke orke. Vi oppfatter gjerne Norge som et samfunn med en forholdsvis beskjeden grad av sosial ulikhet. Likevel er det også hos oss klare sammenhenger mellom sosial status og både somatisk og psykisk helse. Sosiale forskjeller i psykisk sykelighet viser seg i både utdannelse, inntekt og kjønn. Fra 2000 til 2011 har sykefravær på grunn av psykiske lidelser økt med 20 prosent. For lettere psykiske lidelser er økningen på hele 145 prosent.  I samme periode har det totale sykefraværet gått ned og befolkningens psykiske helse har, i følge Folkehelseinstituttet, holdt seg stabil. Det er bekymringsfullt at en stadig økende andel blir stående utenfor arbeidslivet i kortere eller lengre perioder på grunn av lettere psykiske lidelser. Dette er en negativ trend, ikke bare i Norge, men i hele OECD. 1 av 8 er sykmeldt i dag på grunn av en lettere psykisk lidelse. Økningen i sykefravær på grunn av lettere psykiske lidelser er størst blant de under 50 år og blant kvinner.

Ubuntu

Det er mye arbeidsgivere selv kan gjøre her som handler om ha fokus på folkehelse i egen bedriften. Enkelte ansatte føler seg trengt inn i et hjørne på sin arbeidsplass og med en stadig mer svekket selvtillit. Resultatet blir at man blir sin egen verste fiende. Det viktigste virkemiddelet er at ledelsen og de ansatte møter hverandre med respekt. Med respekt kommer anerkjennelse av hverandres sårbarhet. Desmond Tutu kaller dette for Ubuntu, en person er en person gjennom en annen person. En person med Ubuntu er åpen og tilgjengelig for andre og føler seg trygg fordi man vet at man er en del av en større helhet med andre. At en arbeidstaker føler seg inkludert på arbeidsplassen handler om å føle seg som en viktig del av bedriften, verdsatt og behandlet med verdighet. Et samarbeid mellom NAV, privatlege, bedriften og de ansatte kan være av stor verdi her. Samarbeid er et nøkkelord for å få redusert sykefraværet for dem med lettere psykiske lidelser. Samarbeid og tilrettelegging av arbeidsforholdene i bedriften slik at den enkelte kan holdes i arbeidslivet lengst mulig. Å oppleve seg avvist av NAV, misforstått av sin privatlegen, og uønsket hos sin arbeidstager når en lettere psykisk lidelse inntreffer gjør situasjonen mange ganger verre for arbeidstageren.  Vi er alle en del av en lang kjede, av Ubuntu som Desmond Tutu, og trenger å føle oss inkludert og ikke ekskludert når livet kan oppleves vanskelig. Vi trenger å behandle hverandre med mer verdighet når våre sårbare sider kommer frem, også i arbeidslivet. Dette er god folkehelse.


Førsteamanuensis Kaare Torgny Pettersen
Førsteamanuensis Kaare Torgny Pettersen

Om kronikøren

Kaare Torgny Pettersen 

Førsteamanuensis, ansatt ved Høgskolen i Østfold avdeling for helse- og sosialfag. Doktorgrad (Ph.D) fra Universitetet i Trondheim (NTNU) institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap (2009).

Arbeidserfaring som sosialarbeider innenfor barnevern og sosialomsorg (15 år). Undervisning i sosialt arbeid ved sosionomutdanningen ved Høgskolen i Østfold. Forskningserfaring fra ulike folkehelseprosjekter bl.a. knyttet til helse-, økonomi- og boligforhold, samt hvor folkehelse indikatorer for utsatthet hos små barn skal kartlegges i nasjonale databaser i Brasil og Norge for deretter å sammenlignes. Også arbeidet med tilknyttede temaer som «veier til selvforståelse; noen grunnlagsproblemer i sosialt arbeid», og om seksuelle overgrep.