«Den skjulte byrden» Kampen for anerkjennelse for de med psykiske problemer

Hvert år siden 1992 har Verdensdagen for psykisk helse blitt arrangert den 10. oktober. I år markeres dagen i 150 land for å fremme økt bevissthet om psykisk helse. Unge mennesker på vei ut i livet er hovedfokuset i år. Verdens Helse Organisasjon (WHO) har definert en skjult byrde som et stigma og kjennetegnes med skam, vanære og kritikk som resulterer i at individet blir unngått eller avvist av andre.  Kampen mot slike skjulte byrder et en viktig del av folkehelsearbeidet både nasjonalt og lokalt. Hvordan snakker andre om personer som har vært innlagt i psykiatrien? Mange med psykiske problemer bærer på en skjult byrde og kjemper en kamp for å bli inkludert i samfunnslivet og anerkjent i samfunnet. Mange med psykiske problemer kjenner denne skjulte byrden, for eksempel når de søker jobb. Skal man fortelle om sine psykiske problemer i et jobbintervju eller skjule dem? Hvordan skal omgivelsene reagere når de får vite at man har vært innlagt på en institusjon? Hvordan snakker andre om personer som har vært innlagt i psykiatrien? Får de oppleve arbeidslivet igjen etter innleggelsen?  Eller blir man urettmessig stigmatisert som gal, sinnssyk, utilregnelig, idiot, forvirret, besatt, farlig, svakelig, og ubrukelig?

 

Hvor stort er dette folkehelse-problemet i samfunnet i dag?

Vi vet i dag at hver fjerde innvilget søknad om uføretrygd, hver tredje person som mottar sosialhjelp og hver femte person som blir sykemeldt har psykiske problemer. I dag mottar om lag 12000 personer arbeidstilvenningspenger (AAP) fra NAV.

Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007-2012) er det beregnet at omlag 20 prosent av de som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav har psykiske problemer. Det vil si at minst 2400 personer som mottar denne støtten fra Nav i Østfold har behov for tettere oppfølgning for å komme ut i arbeidslivet. Dette er personer med alt fra milde til tyngre psykiske problemer, noen i kombinasjon med rusproblemer.  På landsbasis kan man anta at det er om lag 35000 personer som mottar AAP innenfor NAV-systemet som har psykiske problemer. Dette er forsiktige beregninger. I tillegg kommer alle som mottar sosialhjelp, sykepenger og uføretrygd.

Hva kan gjøres?

Innenfor NAV-systemet finner vi en ordning som kalles for LOS. Dette er en ordning, opprettet av «Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse» for å «lose» personer med lettere psykiske problemer i arbeidslivet. Det finnes 54 LOS konsulenter i Norge, fordelt på 457 NAV kontorer. I Østfold finnes en LOS konsulent i Sarpsborg og en i Fredrikstad. Skulle landets 54 LOS konsulentene ta seg av alle de 35000 brukerne som man kan anta har psykiske problemer innenfor AAP, blir det nærmere 650 brukere per LOS. I virkeligheten har en LOS-konsulent om lag 20 brukere som de følger opp til enhver tid, dvs at de dekker om lag tre prosent av det reelle behovet. Erfaringene man har i dag med LOS ansatte skulle tilsi at NAV-systemet burde satse betydelig sterkere på å bygge ut denne ordningen.

Arbeidsdeltagelse er viktig for den enkeltes selvbilde fordi det gir anerkjennelse og respekt. Mestring av livet er i vår kultur i stor grad knyttet til arbeidslivet. Svært mange av dem som i dag står utenfor arbeidslivet ønsker å være i arbeid. Personer med psykiske problemer utgjør en betydelig ressurs i samfunnet som ikke brukes fullt ut. Å utnytte denne ressursen er ikke bare god samfunnsøkonomi, det er også god folkehelse.


Førsteamanuensis Kaare Torgny Pettersen
Førsteamanuensis Kaare Torgny Pettersen

Om kronikøren

Kaare Torgny Pettersen 

Førsteamanuensis, ansatt ved Høgskolen i Østfold avdeling for helse- og sosialfag. Doktorgrad (Ph.D) fra Universitetet i Trondheim (NTNU) institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap (2009).

Arbeidserfaring som sosialarbeider innenfor barnevern og sosialomsorg (15 år). Undervisning i sosialt arbeid ved sosionomutdanningen ved Høgskolen i Østfold. Forskningserfaring fra ulike folkehelseprosjekter bl.a. knyttet til helse-, økonomi- og boligforhold, samt hvor folkehelse indikatorer for utsatthet hos små barn skal kartlegges i nasjonale databaser i Brasil og Norge for deretter å sammenlignes. Også arbeidet med tilknyttede temaer som «veier til selvforståelse; noen grunnlagsproblemer i sosialt arbeid», og om seksuelle overgrep.