Betydningen av sosial ulikhet i livets første fase

Ulike livssjanser og livsstil resulterer i ulikhet, og hva som skjer i fosterlivet, spebarnstiden og i tidlig barndom har betydning for hvem vi blir og vårt helsepotensial som voksne. Det første leveåret er en sårbar periode. Flere barn dør i løpet av første leveår sammenlignet med barnedødeligheten fram til skolealder. Mer enn 90 % av de barna som dør før de fyller 18 år dør før de fyller 5 år. Antall barn som vokser opp og blir mer enn 5 år gamle forteller mye om hvor godt samfunnet fungerer som helhet, både sosialt, økonomisk, helse- og miljømessig.

Spedbarnsdødelighet er et indirekte mål på folkehelsa. I Norge har nedgangen i spedbarnsdødelighet etter krigen vært formidabel. I 1950 døde 33.9 per 1,000 levendefødte, i 1975 var raten 11.6, og i 2011 var den på et historisk lavt nivå med 2.4. Dette gjelder også for Østfold, som nå har en spedbarnsdødelighetsrate på 2.5 per 1,000 levendefødt. Nedgangen skyldes både medisinske, teknologiske og sosiale fremskritt.

Sosioøkonomisk ulikhet i spedbarnsdødelighet og fødselsutfall

Likevel eksisterer det fortsatt sosiale ulikheter. De sosiale forskjellene i spedbarnsdødelighet har økt over tid, og andelen dødfødte er høyeste blant barn av foreldre med lav utdanning. Men samtidig er de sosiale forskjellene blitt mindre for barn som dør i første levemåned. Helsetjenestene som tilbys i forbindelse med svangerskap og fødsel kan derfor se ut til å virke sosialt utjevnende, mens de andre dødsfallene påvirkes antageligvis i større grad av forhold som ligger utenfor helsetjenestens område.

Sped- og småbarnsforeldre har jevnlig har kontakt med helsestasjon gjennom vaksinasjonsprogrammer og kontroller.  Tydeligere retningslinjer om innholdet, hvor og hvordan møtene mellom helsestasjon og spedbarna/foreldrene bør være, ville kunne bidra til å fange opp flere som trenger hjelp og støtte.

Risikofaktorer som er sosialt ulikt fordelt

Mødre med lav sosioøkonomisk status har økt risiko for tidlig fødsel og føde barn med lav fødselsvekt. Jentebarn født av ufaglærte kvinnelige arbeidere har lavere fødselsvekt enn jentebarn med mødre i andre yrkesklasser.

Lav fødselsvekt har sammenheng med barnets kognitive funksjon, dvs. egenskaper som har å gjøre med læreevne og hukommelse, og det å utvikle diabetes, høyt blodtrykk og hjerte-karlidelser i voksen alder. Lavvektige spedbarn har også økt risiko for hørselshemming og nedsatt fruktbarhet i voksen alder.

Røyking under svangerskapet påvirker fødselsvekten negativt. I dag røyker færre kvinner under graviditeten enn tidligere, men de som ikke slutter kjennetegnes ved å være mer «hardcore»: lav inntekt, kort utdannelse, begynte å røyke i ung alder, høyt forbruk av sigaretter, sterk nikotinavhengighet og ingen tanker om å slutte å røyke. De har også helsemessig ugunstig livsstil på andre områder og dårlig psykisk helse. I Østfold røyker flere kvinner under svangerskapet (23%) enn i landet for øvrig (19%), både ved svangerskapets begynnelse og slutt, og det gjelder i alle aldersgrupper.

Ruseksponerte spedbarn kan bære med seg ulike skader på sentralnervesystemet som krever et svært sensitivt omsorgsmiljø for å kunne møte barnas behov og utruste dem videre i livsløpet. Mange mødre med rusproblemer har imidlertid store livsutfordringer med et lite nettverk, de flytter mye, har stram økonomi og mange har ikke utdanning utover grunnskolen.

Flere med høy utdanning ammer lengre og brystmelk er kjent for å være den beste ernæringen i spedbarnsalderen og påvirker ulike helseutfall både på kort og lang sikt. Det legges dermed et grunnlag for sosial ulikhet i helse allerede i spedbarnsalder. Morens utdanningsnivå, røykevaner og sivilstatus er blant de faktorene som innvirker på ammeperiodens varighet. Arbeidsledige og uføretrygdede ammer også kortere enn de som er i lønnet arbeid.

For lite fysisk aktivitet i svangerskapet kan øke sannsynligheten for en del svangerskaps-relaterte sykdommer og plager. De som trener mest er førstegangsfødende, normalvektige og høyt utdannede kvinner.

«En god barndom varer livet ut»

Forebyggende tiltak for å redusere negative ytre påvirkninger i livets første fase, og tilrettelegginger av forhold rundt svangerskap, fødsel, barselperiode og første leveår vil ha stor effekt, ikke bare for å gi barn et godt grunnlag og bedre helse i spedbarns- og småbarnsperioden, men også for helsa gjennom hele oppveksten og senere i livet.

Det er gledelig at den nye Folkehelsemeldinga setter fokus på tidlig innsats i det forebyggende og helsefremmende arbeidet og at helsestasjonens viktige rolle i denne sammenheng er gjenoppdaget. Her kan Østfoldpolitikerne bidra med mye!


Annet Arntzen Professor i sosiologi.
Annet Arntzen Professor i sosiologi.

Om kronikøren

Annett Arntzen

Professor i sosiologi. Ansatt ved Høgskolen i Vestfold, institutt for historie, sosiologi og innovasjon. Sosiologi hovedfag fra Universitetet i Trondheim (1985) og Dr.philos. ved Universitetet i Oslo (1996).

Hun har undervisningserfaring i sosiologi og metode. I sin forskning er hun spesielt opptatt av sosial ulikhet og helseforskjeller.

Arbeidserfaring bl.a. fra Institutt for miljøforskning, Trondheim; Institutt for sosiologi og samfunnskunnskap, Trondheim; Senter for samfunnsforskning, Trondheim; Statens institutt for folkehelse, Oslo.

I perioden 2015 – 2017 er Artnzen utnevnt som leder av det nasjonale rådet for sosiale ulikheter i helse.