Kronikk: Lavinntekt og psykisk helse

Kronikk av Førsteamanuensis Kaare Torgny Pettersen
Høgskolen i Østfold
Ekspertgruppen for HEPROGRESS

 

kaarepettersen_300x300De fleste grupper i samfunnet har hatt bedre helse i løpet av de siste 30 årene, men dette gjelder spesielt for de som allerede har god helse. Disse tilhører gruppene med høy utdanning, god inntekt og de som lever i parforhold. Derfor har forskjellene i helse økt, særlig de siste 10 årene.

 

Den siste levekårsundersøkelsen som er blitt gjennomført i Norge (2005) viser at det er dobbelt så stor fare for å utvikle psykiske problemer pga lavinntekt, dvs lavere enn 60% av middelshusholdningsinntekt etter en EU skala, enn blant de med høyere utdanning. Denne konklusjonen støttes i Folkehelseinstituttets rapport 2008/8 om utsatte grupper og psykisk helse. Personer med lav utdanning, lavinntekt, de som står utenfor arbeidslivet, enslige, skilte, trygde- og sosialhjelpsmottakere, samt innvandrer fra ikke vestlige land har en betydelig dårligere helse enn resten av befolkningen. Folkehelseinstituttet har beregnet at om lag 10 prosent av befolkningen i Norge lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Blant kvinner over 65 år havner hele 21 prosent under lavinntektsgrensen. Kun 6 prosent av mennene i samme aldersgruppe er i samme situasjon. Denne lavinntekten er en betydelig risiko for både fysiske og psykiske helseproblemer.

Det som har størst betydning for vår psykiske helse er å være uten arbeid, å leve på trygd eller sosialhjelp, og det å bo uten en partner. Dersom man tilhører to av disse gruppene, er det en fire ganger så høy risiko for å få psykiske plager.

Tall fra levekårsundersøkelsen i 2005 viser at 8,7 prosent av befolkningen hadde psykiske plager, mens blant gruppen med vedvarende lavinntekt var det 16 prosent som hadde psykiske plager. Det er en betydelig sammenheng mellom lavinntekt og psykisk helse.

Hvordan er situasjonen i Østfold? Nye tall fra folkehelseinstituttet viser at 9.5 prosent av befolkningen i Norge lever under lavinntektsgrensen. Østfold ligger høyest på denne statistikken sammen med Oslo. I Oslo er det 14.5 prosent som lever under lavinntektsgrensen, mens i Østfold er det 10.6 prosent av befolkningen. Innenfor Østfold er det Eidsberg, Halden, Moss og Fredrikstad som topper statistikken med mellom 11.2 og 12.3 prosent av befolkningen med vedvarende lavinntekt. Til sammenligning er det kun 7.3 prosent av befolkningen i Våler (Østfold) som er i denne situasjonen.

Dette slår også ut i statistikken i forhold til bruk av legemidler mot psykiske lidelser i Norge. Her ligger Østfold på topp med 154 personer pr 1000 innbyggere som bruker slike legemidler, mens landsgjennomsnittet er 131 personer pr 1000 innbyggere. Innenfor Østfold ligger Sarpsborg, Moss og Fredrikstad på statistikk toppen med opptil 160 personer som bruker legemidler mot psykiske lidelser.

I 2007 publiserte Helse- og omsorgsdepartementet en nasjonal strategi for utjevning i sosiale helseforskjeller (St.meld.nr.20, 2006-2007). Målet er å redusere sosiale helseforskjeller, uten at noen grupper får dårligere helse Dette skal gjøre gjennom fire innsatsområder. Det første innsatsområdet handler om å utvikle strategier med fokus på å redusere sosiale forskjeller i inntekt, oppvekst og arbeid. Det andre innsatsområdet handler om å redusere sosiale forskjeller i helseatferd og tilgang til helsetjenester. Det tredje innsatsområdet sosial inkludering og motvirker mekanismer som fører til ekskludering i samfunnet. Det fjerde innsatsområdet handler om å styrke kunnskapen og bidra til bevisstgjøring om sosiale forskjeller i alle samfunnssektorer.

(St.meld.nr.20, 2006-2007) konkluderer med at den inntekten som den enkelte husholdning har, påvirker direkte mulighet til helsefremmende forbruk. Men effekten av å investere i helse avtar gradvis med økende inntekt: Jo høyere inntekt, dess mindre blir gevinsten av ytterligere inntektsøkning. Dette betyr at rettferdig inntektsfordeling bidrar til helseutjevning og bedre gjennomsnittshelse. Det å redusere antall personer som lever med vedvarende lavinntekt gjennom å redusere økonomiske forskjeller i samfunnet, er et viktig virkemiddel for å fremme bedre psykisk helse i samfunnet.