Videregående skoler i Østfold reduserer helseforskjeller

– Vi ser omtrent en halvering i frafallet i løpet av skoleåret fra videregående skoler i Østfold.

 

Det sa leder av Østfold fylkeskommunes helsekomité, Inger-Christin Torp, da Rogaland fylkeskommune i går kom til Østfold for å se på folkehelsearbeidet i fylket. Siden hun overtok ledervervet av komiteen har hun hatt innsats for å redusere sosiale helseforskjeller som en av sine hjertesaker. Det har blant annet også resultert i at Utdanningsdirektoratet har fremhevet Østfold som best i landet i arbeidet med å formidle læreplasser, i alt en økning på 25 prosent fra 2009 til hvilket år 1010.

Gjensidig avhengighet mellom utdanning og helse
Som leder av opplæring, kultur og helsekomiteen i Østfold fylkeskommune har Torp et godt utgangspunkt for å se sammenhenger mellom ulike fagområder.

–Jeg mener at et av de viktigste tiltakene vi har i Østfold for å redusere sosiale ulikheter i helse er innsatsen for å sørge for at flest mulig fullfører og består videregående skole. Helse og utdanning er to sider av samme sak. Har man fysiske eller psykiske plager blir skolehverdagen som oftest mye vanskeligere. Og skulle man oppleve mestringsproblemer på skolen, har vi mye kunnskap om at det på sin side øker sannsynligheten betraktelig for å resultere i sykdom eller lidelser. Får man ikke grunnleggende utdanning øker for eksempel sannsynligheten for arbeidsledighet, dårlig økonomi, mestringsproblemer og redusert livskvalitet, sier Torp.

Møtte motstand
Komitélederen har sammen med de videregående skolene tatt en rekke initiativer for å redusere sosiale ulikheter blant elevene. Skoleledelsen har forpliktet seg gjennom utforming av resultatmål, som igjen er fulgt opp gjennom styringsdialog.

–Det som skapte størst motstand var da vi bestemte at våre kantiner skulle ha en helsefremmende profil. Selvsagt skal elevene få lov til å drikke brus og spise sjokolade, men vi skal ikke oppfordre til det. Da får de handle dette et annet sted. Jeg mener at vi ikke bare har en rett til å gjøre våre kantiner helsefremmende, men en plikt. En av grunnene til at vi har overvektsutfordringer er at barn og unge tilbringer store deler av livene sine på arenaer som direkte og indirekte fører til overvekt, og et slikt sted er skolene. Nå ser vi imidlertid at også dette har blitt et positivt tiltak. Både elever, lærere og de fleste kantineansatte er fornøyde, sier hun.

Utgangspunktet for den omfattende innsatsen i Østfold var at 21,5 % av alle elever i strøk i ett eller flere fag. Ca 15 % droppet ut før eksamen. Det var også relativt store forskjeller mellom regionene.

–Vi så for eksempel at det på viktige områder var mindre problemer i Halden enn i de andre regionene. Der de hadde skilt seg ut, var ved å opprette gode ordninger med miljøkontakter. Dette er et spleiselag mellom kommune og fylkeskommune hvor en sosialarbeider plasseres ute på skolen og kan ta direkte tak i de sosiale problemene elevene sliter med. Dette var utgangspunktet for at vi deretter har etablert tilsvarende ordninger på de fleste andre skolene i fylket.

Igangsatt en rekke tiltak
Av andre grep som de videregående skolene i Østfold har iverksatt, trakk Torp frem blant annet:

  • Rådgivningstjenesten er styrket og delt i karriereveiledning og sosialpedagogisk veiledning.
  • Alle rådgiverne har fått kompetanseheving med studiepoeng.
  • Partnerskap for karriereveiledning er etablert i hver region hvor kommunene og ungdomsskolene trekkes med.
  • Det er etablert karrieresenter for voksne.
  • I alle regioner er det etablert innføringsklasser for fremmedspråklige.
  • Det er vedtatt en politisk målsetting om å styrke helsetjenesten på de videregående skolene slik at vi minimum har 10 % helsesøster pr 100 elever.
  • Hvert år gis det tilbud om kompetanseheving av helsesøsterene, dette finansieres av fylkeskommunen og følges opp av Helsekilden. Helsekilden mottar kr. 200.000,- til dette arbeidet.
  • Ved noen skoler er det leksehjelpsordninger, dette vil bli utvidet i 2010.
  • Det arbeides med å bedre kommunikasjonen mellom grunnskole og videregående skole.
  • Utvikling av praktiske løp i yrkesfaga er en stor og viktig utfordring.
  • Det arbeides for å gjøre realfagene mer spennende og attraktive, for eksempel ved å samarbeide med ulike fagmiljøer, etablering av nytt sciencesenter i Østfold og ikke minst samarbeid med det lokale arbeidsliv. For å få alt dette til jobbes det kontinuerlig med kompetanseheving av lærere.
  • Kvaliteten i grunnopplæringen har lenge hatt et sterkt fokus både lokalt, regionalt og nasjonalt. Dette har bl.a. bakgrunn i at gjennomføring og utbytte av grunnopplæringen er en avgjørende faktor både for den enkeltes livsløp/karriere og den samfunnsmessige utviklingen. «Krafttak for grunnopplæringa» er et initiativ fra Østfold fylkekommune ovenfor alle regioner i Østfold om å få til et helhetlig samarbeid om det 13 årige skoleløpet i Østfold. Initiativet er blitt godt mottatt i alle regioner, og er politisk forankret
  • Alle de 11 videregående skolene i Østfold tilbyr nå enten subsidiert skolefrokost eller gratis frukt og grønt. På 10 videregående skoler deles det nå ut gratis frukt og grønt hver dag. Dessuten er det subsidiert skolefrokost på en av de videregående skolene, samt på noen satellitter.
  • Det arbeides mye med kompetanseoppbygging overfor kantinepersonell, og det er innført retningslinjer for mattilbud og presentasjon som kantinene er pålagt å følge.
  • Fra 2010 ble prosjektet helhetlig og systematisk folkehelsearbeid igangsatt på fire videregående skoler.