Fra industritomt til byrom

I fokus stod planene for utbygging av det tidligere området til Fredrikstad Mekaniske Verksted.

Omkring 20 personer deltok på kurset, som var støttet økonomisk av Østfoldhelsa.

Dagen bestod av både en innføring i planprogrammet for området og i helsehensyn i planlegging. Størstedelen av dagen var imidlertid satt av til praktiske gruppeoppgaver hvor deltakerne konsentrerte seg om det konkrete scenarioet for Værste-området.

Like viktig ressurs
Værste-området er tomta hvor skipsverftet Fredrikstad Mekaniske Verksted lå.
Området dekker et areal på omtrent 850 dekar, og er i kommuneplanen definert som et transformasjonsområde.

Fra å huse skipsverft og annen industri skal dette området i framtida bli et byrom som skal komplettere dagens sentrum.

Fredrikstad kommune har med andre ord store visjoner for området. Fagleder oversiktsplan Terje Tjærnås orienterte deltakerne om planprogrammet i den strategiske kommunedelplanen.

–    Et av de overordnede målene i kommuneplanen er at området skal utvikle seg til å bli en like viktig ressurs for Fredrikstad som det var under perioden med skipsbygging, sa Tjærnås.

Til grunn for utforming og gjennomføring av programmet ligger statlige føringer, nærmere bestemt forskrift om konsekvensutredninger av 1. April 2005 .

Planavklaringen ble gjort før forskriften trådde i kraft,  i tillegg retter forskriften seg mot et mer overordnet plannivå. Fredrikstad kommune legger allikevel opp til en konsekvensutredning, fordi det nå synes å være behov for en bredere belysning av områdets egenart.

–    Befolkningens helse er her et av mange hensyn som vil bli spesielt ivaretatt. Området bør få en god infrastruktur for variert aktivitet for alle grupper, sier Bent Olav Olsen. folkehelsekoordinator i Fredrikstad.

Mange hensyn å ta
Ivar W. Hansen har flere års fartstid som folkehelsekoordinator og jobber med Østfoldhelsa i ”Helse i plan” prosjektet. Kommuneplanleggeren synes Værsteområdet er veldig interessant. Både på grunn av områdets enorme størrelse og n&aeligaelig;rheten til sentrum, og ved at man kan forme områdets innhold bl.a. i helsefremmede retning.

–    Konsekvensutredningen er et veldig viktig redskap for å belyse planens virkning i forhold til helse, sier han.

Det er mange viktige helsetemaer som kan og bør belyses i en konsekvensutredning. Omfanget av nye arbeidsplasser, studieplasser på høgskolen, hva slags type boliger og bomiljø det legges opp til, støy, grøntområder, lekeplasser og tilbud til eldre og funksjonshemmede er noen eksempler.

Kollektivtilbud, gang- og sykkelveier og trafikksikkerhet er også viktige temaer i helsesammenheng.

Hansen mener det må legges opp til at området blir et levende og trivelig bolig- og næringsområde som står på egne ben, på tross av den nære beliggenheten til sentrum.

– Fagpersoner viktig i prosessen
En annen interessant problemstilling er at området etter hvert vil få mange innbyggere og arbeidsplasser, noe som bør kunne gi økt aktivitet i bykjernen.

–    Med andre ord kan man med god planlegging også få et mer levende sentrum med større trivsel, noe som kan gi positive helseeffekter for Fredrikstads befolkning, sier han.

Men det er flere grep som må gjøres for å ivareta helsehensyn i konsekvensutredningen.

–    Ved siden av å gjøre en grundig og faglig god jobb i konsekvensutredningen og i forholdet til helse, er det viktig å ha med seg fagpersoner fra helse og folkehelse i hele planprosessen, sier Hansen.

Ser man på konsekvensutredningen for Værste-området er det en rekke temaer av helsemessig art som skal belyses. ”Befolkningens helse” er et vidt begrep. Det er viktig å sikre at dette temaet konkretiseres nærmere og tas hensyn til i konsekvensutredningen. Særlig bør man ta i bruk faglig gjennomarbeidede sjekklister.

–    Folkehelse- eller helsefaglig kompetanse er eksempler på spesialistfunksjoner som bør delta i arbeidet etter behov. Det bør også legges opp til at lag og foreninger som representerer helsesiden blir godt representert i planarbeidet, sier Hansen.

Et helhetlig bilde
Han understreker at man ikke kan utrede alt i en konsekvensutredning. Derfor må man tidlig i prosessen avklare hvilke problemstillinger man vil legge spesiell vekt på.

Det er viktig at kommunen og privat utbygger skaffer seg faglig holdbar informasjon om ”hvor skoen særlig trykker” med hensyn til bl.a. helseutfordringer.

Det er også viktig å tenke på at det finnes flere grupper som har interesser i planarbeidet. Planprosessen må legges opp slik at også de mindre ressurssterke gruppene blir hørt og at deres interesser blir ivaretatt – for eksempel barn og unge.

–    Det er spesielt viktig å få fram et helhetlig bilde av helseutfordringene, slik at man ikke havner i den situasjon at man tar helhetlige beslutninger på grunnlag av informasjon som gjelder enkeltspørsmål, avslutter Hansen.

Last ned presentasjon fra kurset: Fysiske omgivelser og helse – helsehensyn i planprogram og konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven  v/Ass. fylkeslege Svein Rønsen (pdf)

Les mer om helsekonsekvensutredninger hos Helsedirektoratet 

Forum for Miljø og Helse