Helsefremmende skoler

Med prosjektet "Helsefremmende skoler" har Østfold fylkeskommune satt fokus på helhetlige tilnærminger i folkehelsearbeidet ved videregående skoler. Utgangspunktet for prosjektet er et for høyt antall elever som ikke fullfører videregående skole i fylket.

Helsefremmende skoler bygger på folkehelsestrategien om at «God helse er overskudd til å mestre skolehverdagens utfordringer». Med god helse tenker vi i denne sammenhengen på god fysisk form, bra kosthold og trivsel og livskvalitet.

Fire utvalgte skoler 

Syv av 11 videregående skoler i Østfold ønsket å være med i prosjektet da det ble utlyst i 2009. Fire skoler ble valgt ut til å delta; Borg, Kalnes, Malakoff og Mysen videregående skoler.
På hver av skolene er det en lokal prosjektleder som har ansvar for prosjektet på skolen, sammen med rektor.
Med bakgrunn i kartlegginger og analyser på hver av skolene, og på hovedutfordringene i Østfold har prosjektet valgt å jobbe med tiltak innenfor fysisk aktivitet, særlig med fokus på kroppsøving, ernæring, med særlig fokus på kantina og på psykisk helse med fokus på trivselstiltak og ansvar for egen helse.

Foredrag om Helsefremmende skoler:opplaering.pdf

Mange elever har god helse, men dette gjelder ikke alle

Høsten 2010 og 2011 er det gjennomført kartleggingsundersøkelser blant elevene om selvopplevd helse, helseatferd og forhold på skolen. Resultatene fra de to undersøkelsene er ganske sammenfallende. Les rapporten her.

Majoriteten av elevene har god helse, men det er tre relativt store grupper av elever som har en opphoping av mange negative helseforhold, og som prosjektet fokuserer på.
18 % av elevene opplever at helsa deres ikke er god om dagen. Dette er en sammensatt elevgruppe, som finnes på alle trinn, men det er flere jenter enn gutter, og det er flere på yrkesfag enn på studiespesialiserende utdanningsprogram.
16 % av elevene bruker mer enn 5 timer hver dag på skjermaktivitet, utenom skoletiden. Dette er også en sammensatt gruppe, men med en overvekt av gutter.
Til sist er det 19 % av elevene som ikke liker kroppsøving. Samtidig ser vi at disse elevene er mindre fysisk aktive på fritiden sin, og at de kanskje ikke får karakter i kroppsøving. 

Arbeid for bevegelsesglede og kroppsøving

Felles for de tre gruppene av elever som prosjektet fokuserer på er at de er mindre fysisk aktive enn andre elever. Kroppsøvingsfaget skal kunne nå alle elever, og har et formål om å skape bevegelsesglede og lære elevene å bli sin egen trener.I prosjektet pågår et intervensjonsprosjekt for å bidra til økt deltakelse og bevegelsesglede i kroppsøving. Borg og Kalnes tester ut to ulike differensieringstilnærminger i kroppsøving, mens Malakoff og Mysen tester ut om en time mer fysisk aktivitet i programfaget, knyttet til HMS-opplæringen kan bidra til mer bevegelsesglede. En spørreundersøkelse og fysiske tester blant om lag 400 elever fordelt på intervensjons- og kontrollklasser ble gjennomført høsten 2011. Undersøkelsen og testene skal gjentas i mai 2012.

Konsentrasjonsvansker

I kartleggingsundersøkelsene høsten 2010 og 2011 svarte om lag 40 % av elevene at de «har vansker med å konsentrere seg på skolen». Det er flere jenter enn gutter som sier dette, og det er flere på studiespesialiserende enn på yrkesfag. Det er betydelig flere elever med konsentrasjonsvansker blant de som opplever at helsa deres er dårlig, og blant de som har dårligere frokost- og skolematvaner.