Fra brus-vedtak til ettertanke

I forrige uke demonstrerte ungdommer foran fylkeshuset mot det de opplevde som en svekkelse av elevdemokratiet.

Relaterte saker:

Folkehelsefylke kaster ut Coca-Cola

Politikere vurderer forbud mot brussalg

Regjeringen vil ha brusforbud

 

Debatten om brus i Østfold begynte for alvor å rulle da fylkesrådmannen la frem en sak om å fjerne brusautomater fra videregående skoler. Selv det ble for tung kost for mange politikere. Men da Arbeiderpartiet, med Inger-Christin Torp i spissen, ville gå et skritt videre og ikke lenger ha brussalg over disk ble det for sterk kost for mange.

–  Elevene har bedt om å større innflytelse. Vil du love dem det ved neste korsvei, Inger-Christin Torp?

 –  Delvis. Jeg er ikke enig i at vi ikke har et fungerende elevdemokrati, for ungdommen har jo også fått gjennomslag for svært mange av sine synspunkter de siste årene. Eksempelvis får de, som de eneste videregående elevene i Norge gratis frukt eller grønt hver dag eller en subsidiert skolefrokost. Vi har også sørget for frie lærmidler, pc-er og ingen egenandeler på for eksempel pc-er, skolebøker og papirpenger. Dette er jo saker hvor de har fått gjennomslag for mange av sine ønsker.

–  Men hvorfor ble de ikke lyttet til i saken om brussalg?

–  I saken om brus på videregående skoler, så ble jo alle elevrådene invitert til å si sin mening. Bare 5 av 11 svarte. Det var også flere av ungdommens representanter som sa de var positive til at vi fjernet brus fra videregående skoler, og AUF ba meg konkret om å fronte denne saken lenge før den nådde mediene. Flere av ungdommene føler nok derfor at de har blitt hørt. Et elevdemokrati kan jo heller ikke fungere slik at ungdommen skal få bestemme alt som skal skje på skolen, men de skal bli tatt med på råd. Det er tross alt politikerne som er valgt av folket for å bestemme på vegne av samfunnet. Videregående elever har ikke fått den fullmakten.

–  Men kunne dere ikke heller ha fokusert på at dere skulle gi elevene mer sunne valg fremfor å legge dere på en forbudslinje?

–  Det var jo det som i utgangspunktet var meningen. Østfold har jo i mange år vært det fylket i Norge som har sørget for best tilgjengelighet av drikkvannsløsninger. Vi har installert mer enn 50 gratis vannkjølere på de videregående skolene som tilbyr elevene friskt og gratis vann, og det er kjempepopulært. I tillegg får elevene gratis frukt og grønnsaker som de eneste i landet. Denne saken var jo opprinnelig ment å være en del av en større helhet der tanken var å gjøre kantinene mer innbydende og populær blant elevene, men med sunne tilbud. Og for ordens skyld, vi har IKKE forbudt brusdrikking.

–  Men vil ikke elevene bare gå til nærmeste kiosk og kjøpe brus der i stedet?

–  Det vil sikkert mange gjøre, men redusert tilgjengelighet vet vi erfaringsmessig ofte fører til redusert forbruk. Kankje er det en grunn til at næringslivet ønsker å sette ut brusautomater på våre videregående skoler…..? Jeg vil tro at for eksempel på en grå høstværsdag, så vil noen elever foretrekke å bli inne med et glass vann fremfor å måtte bevege seg ut av skolen for å kjøpe brus.  For øvrig så vet vi jo at mange elever allerede forlater skolens område i friminutter, og hvis konsekvensen av vårt vedtak blir at noen flere handler brus utenfor skolens område så kan vi nok leve med det.

–  Hva synes du om at elevene demonstrerer for et bedre elevdemokrati?

–  Jeg ble glad at de valgte å demonstrere for å få større innflytelse i sin egen skolehverdag, fremfor å aksjonere for å få beholde brusen. Det ville ha vært en dårlig sak å demonstrere for, det står mer respekt av å kjempe for demokratiet. Her tror jeg også at elevene har et poeng. Unge har for lite å si, ikke bare i skolehverdagen men i samfunnet generelt. Den vet best hvor skoen trykker som har den på, og derfor må vi nok bli flinkere til å lytte til ungdommen som tross alt kjenner seg selv og sin aldersgruppe best. Det vil alle tjene på.

Demonstrasjon mot brusforbud

Brus-vedtaket har skapt sterke reaksjoner blant elevene i videregående. Bilder frra demonstrasjonen foran fylkeshuset. Foto: Fredrik Norland, Østfold fylkeskommune.

–  Så når elevene anklager dere for å være dobbeltmoralistiske og selv ha et kantinetilbud som er bedre enn deres så skal dere lytte til dem?

–  Der har elevene misforstått. Politikernes kantine er ikke subsidiert, bortsett fra at de får gratis lokaler. Men slik fungerer det jo også på de videregående skolene. For øvrig vil de samme reglene gjelde for kantina på fylkeshuset som for kantinene på de videregående skolene. Det vil ikke lenger være mulig å kjøpe brus for politikere og ansatte i fylkeskommunen. Det kan også påpekes at de videregående elevene får en rekke tilbud som ikke politikere og ansatte får. De eneste som får gratis eller subsidiert mat hver dag er jo elevene.

–  Skolene har store utfordringer. Vi ser at mange ikke fullfører videregående opplæring og skolene rapporterer om ressursmangel. Bør ikke politikerne konsentrere seg om viktigere ting enn hvor mye brus elevene drikker?

–  Nei, fordi vi også har et ansvar for elevenes helse. Østfold er også regnet som et av de fylkene i landet som er lengst fremme i folkehelsearbeid, og det forplikter oss til å praktisere det vi predikerer. Jeg må også få understreke at elevenes læringsevne er nært knyttet opp til deres kosthold, og svært mye tyder på at elevenes sukkerinntak fører til dårligere konsentrasjonen i timene. Men jeg er enig i at det finnes viktigere skolepolitiske saker enn dette, og de jobber vi også mye med selv om mediene ikke bestandig vurderer de som interessante for publikum.

–  Men har ikke hver av oss selv et ansvar og en rett til å velge hvordan vi skal tilrettelegge livet vårt? En 18 åring kan stemme, kjøpe øl og bli satt i fengsel. Er det ikke litt latterlig at han eller hun ikke skal få lov til å ta seg en brus?

–  Jeg gjentar, ingen har noen gang forsøkt å nekte elevene å drikke brus. Elevene kan drikke så mange brus de ønsker på skolen, men som eier av de videregående skolene har vi en rett til selv å velge hvordan vi ønsker å profilere oss. Det er det denne saken handler om, det handler ikke om individenes frihet.

–  Men det er det tydeligvis mange som ikke er enige i.

–  Det har jeg registrert, og det må jeg respektere selv om jeg er grunnleggende uenig. Det er også forklaringen til at denne saken har vakt debatt. Vi definerer denne saken til å handle om fylkeskommunens rett til å velge at vi ønsker å fremstå med en sunn profil, mens andre mener dette dreier seg om offentlig inngripen.

–  Betyr det at du er redd for at denne debatten skal defineres som et spørsmål om overformynderi eller ikke?

–  På ingen måte, jeg tar gjerne den diskusjonen også. For selv da mener jeg at de som er kritiske til brus-vedtaket tar feil. Jeg mener at vårt vedtak tvert om styrker elevenes frihet. Deler av næringslivet har enorme markedsføringsbudsjetter, og i mange tilfeller blir vi påvirket til å velge produkter som gjør oss syke uten at vi engang er klar over at vi er blitt manipulert. I mine øyne er det en alvorlig frihetsberøvelse, og derfor symboliserer dette vedtaket en sterk kritikk til de deler av næringslivet som tjener seg rike på at andre risikerer å pådra seg alvorlige sykdommer.

–  Men vil ikke næringslivet da bare ta andre grep for å selge usunne produkter?

–  Det kan godt hende, men det som er viktig for oss er at når våre elever befinner seg på skolen skal de vite at vi har gjort det vi kan for å gjøre skolen til en sunn arena. De skal føle seg trygge på at når de handler mat i kantinen så skal den maten de får der i all hovedsak være bra for dem.

–  Dine motstandere i denne saken er kanskje ikke enige i at brus-vedtaket styrker elevenes frihet?

–  Det er de sikkert ikke, men skal vi forfølge deres resonnement så kan vi jo like gjerne selge røyk i de videregående kantinene og vi bør gjøre det tillatt å røyke i skolegården igjen. Skolekantinene burde kanskje også søke om skjenkebevilling siden de har elever over 18-år? Nei, i Norge har vi i en rekke saker tradisjon for å foreta reguleringer av næringslivet til det beste for samfunnet. Et godt eksempel på det er reguleringer av alkoholssalg hvor Norge er regnet som et foregangsland i verden. Der har redusert tilgjengelighet og høye priser medført et redusert forbruk.

–  Jo, men et sted må vel grensen gå? Hva blir det neste, det er jo også usunt å drikke for mye kaffe og gulost inneholder da vitterlig fett?

–  Der har du selvsagt et poeng, for da er vi inne på skjønn og det er bestandig vanskelig å bestemme hvor grensene skal trekkes. Men da er vi igjen tilbake til sakens utgangspunkt, som handler om at vi mener det er viktig at skolen fremstår sunn. Ikke så sunn som mulig, men så sunn som det er hensiktsmessig.

–  Tror du at vedtaket som nå er fattet vil gi noen effekter på overvektsutviklingen?

–  Den generasjon som vokser opp i dag har ikke mindre viljestyrke enn sine foreldre og besteforeldre. Det er samfunnet som har forandret seg, og en ting som har skjedd er at de arenaene som vi tilbringer mesteparten av livet vårt på ikke er helsefremmende. Vi kan jo ikke lenger rulle ned bilvinduet selv, men vi må ha en knapp som gjør jobben for oss. Er det rart vi blir tjukke? Vi tilbringer mesteparten av livet vårt enten i hjemmet, på arbeidsplassen eller på skolen og der sitter vi stort sett på rumpa. Det er vanskelig å gjøre noe med folks hjemmeforhold, men vi kan derimot lage skoler og arbeidsplasser som gjør at folk kan spise sunt og få så mye fysisk aktivitet som de behøver for å holde seg friske. Da er dette vedtaket bare et av flere grep som må gjøres, men det symboliserer i det minste en fylkeskommune som er villig til å ta tøffe grep for å styrke folkehelsa!