Forebygging skal bedre skoleprestasjoner

Et nytt Østfold-prosjekt skal forebygge rus, kriminalitet og psykiske plager og samtidig bedre skoleresultatene.

–Det er blant annet Østfoldhelsas egne undersøkelser, som viser at så mange som 31 % av jentene og 13 % av guttene har symptomer på psykiske plager, som har banet vei for tiltaket. Nå inviterer fylkeskommunen til et nybrottsprosjekt som skal forebygge problemene og samtidig bedre skoleresultatene. Erfaringene skal spres til alle Østfolds kommuner gjennom folkehelsesatsningen Østfoldhelsa som de 18 kommunene deltar i.

–I tillegg til utfordringene med psykiske plager, så viser dessuten beregninger at opptil hvert sjette barn i Norge vokser opp med foreldre med et risikofylt alkoholkonsum. Vi vet at denne type helseplager blant barn og unge også fører til dårligere skoleprestasjoner, sier Inger-Christin Torp.

Sarpsborg inviteres med
Hun er leder av opplærings-, kultur- og helsekomiteen i Østfold fylkeskommune som nå inviterer Sarpsborg kommune til et prosjekt som skal forebygge så vel psykiske sykdommer som rusmisbruk og kriminalitet. Kommunen er foreslått som pilot blant annet fordi de er kjent for å være langt fremme på denne type forebygging.

–Elever som er syke, uopplagte eller har andre vanskeligheter i livet, har dårligere forutsetninger for å ta til seg lærdom. Vi må derfor bli flinkere til å se helse og utdanning i sammenheng, sier hun.

Brevet med invitasjonen blir oversendt Sarpsborg kommune i dag. Takker de nei, vil invitasjonen gå til en annen kommune. Fylkeskommunen har satt av 200.000,- kroner i hvert år som prosjektet varer. I tillegg forutsetter fylkeskommunen at kommunen må gå inn med minst et tilsvarende beløp.

–Rus, psykisk helse og kriminalitet henger sammen og derfor ønsker prosjektet fokus på alle de tre områdene samtidig, sier Torp.

Helhetlig forebyggingsstrategi
Det foreslåtte tiltaket er ment å utvikle en helhetlig forebyggingsstrategi som begynner når barna blir født og varer helt til de er ferdige med videregående skole. At strategien i seg selv skal vare i 19 år er i seg selv uvanlig.

–Det som er positivt er at i mange kommuner så jobber både helsestasjoner, barnehager, grunnskoler og videregående skoler aktivt med forebyggende arbeid. Utfordringen er at de ikke samarbeider godt nok og at kommunene ikke har laget sammenhengendes strategier som er ment å gå over mange år. Dette prosjektet skal hjelpe disse aktørene til å bli flinkere og samtidig frigjøre ressurser i en presset hverdag, sier hun.

Foreldrene må engasjeres
Hun understreker at det ikke er nok å bare involvere kommunale tjenester. De forebyggingsprogrammene som er kjent for å gi effekter har vanligvis til felles at foreldrene involverer seg aktivt i arbeidet og i oppfølgingen av sine egne barn.

–Ofte finner vi forklaringene til unges problemer i deres oppvekst, foreldrenes økonomi og egen utdanning og ikke minst deres adferd. Når vi for eksempel vet at mange barn har foreldre med et risikofylt alkoholkonsum, så vet vi også at en slik oppvekst kan innebære sosial isolasjon, redusert omsorg, oppmerksomhet og ivaretakelse av barnas behov. I tillegg kan det påløpe alvorlige skader i fosterlivet som følge av mors alkoholbruk. Derfor kan ikke forebyggingen rette seg mot barna alene, vi må også rette oss mot foreldrene, sier hun.

Hun understreker at foreldrenes varme, omsorg, deltagelse og interesse er viktig for barnets psykiske helse – sammen med et støttende og inkluderende sosialt nettverk.

Vold er ofte alkoholrelatert
Mange norske undersøkelser viser at mellom 70 og 80 prosent av oppdagede voldsepisoder har skjedd i forbindelse med at enten voldsutøveren, offeret eller begge har konsumert alkohol. Forskning viser også at i tider da alkoholforbruket i Norge har sunket, har også nivået på voldslovbrudd gått ned. Motsatt har voldsnivået økt i perioder da forbruket har steget.

Les utredningen som foranlediget prosjektet her.