Folkehelsearbeidet i Norge styrkes
Folkehelsearbeidet i Norge blir kraftig styrket etter initiativ fra Folkehelseprogrammet i Østfold. - Stortinget har imøtekommet alle våre forventninger, sier en lykkelig styreleder Bente Holm Sælid.
Les kommunal- og forvaltningskomiteens innstilling
Les tidligere artikkel her
Les omtale i Moss Avis
Les omtale i Fredriksstad Blad
I november 2006 gjennomførte Folkehelseprogrammet den nasjonale plan- og folkehelsekonferansen ”Et løp mot fremtiden”. Her kom deltagerne med innspill som kunne forbedre folkehelsearbeidet i Norge på regionalt nivå. Som en oppfølging av seminaret ble det satt ned en nasjonal arbeidsgruppe som skulle foreslå forbedringer til den delen av regionreformen som handlet om folkehelse. Arbeidet resulterte i en uttalelse.
I februar møtte Folkehelseprogrammet i Østfold kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget sammen med Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner for å presentere uttalelsen.
– Vi reagerte kraftig på regjeringens forslag til hvilke oppgaver som de eventuelle nye regionene skulle få. Folkehelse var nesten ikke nevnt. Nå har kommunal- og forvaltningskomiteen gitt full tilslutning til vårt krav om at folkehelsearbeidet i Norge må styrkes, sier styreleder i Folkehelseprogrammet Bente Holm Sælid.
I sin innstilling til Stortinget går et flertall i kommunal- og forvaltningskomiteen blant annet inn for:
– en styrking av folkehelsearbeidet i nye regioner
– at folkehelse blir anerkjent som et eget fagområde
– en videreføring og styrking av de regionale folkehelsepartnerskapene
Komiteen signaliserer også at det vil bli stilt mer økonomiske ressurser til folkehelsearbeidet i fremtiden.
– Det mest gledelige med komiteens innstilling er at dette vil få positive konsekvenser selv om fylkeskommuner ikke blir slått sammen. Svært mye tyder på at komiteens merknader vil gjelde selv om dagens oppdeling består, sier Holm Sælid.
I innstillingen til Stortinget sier komiteen at det skal utredes om folkehelse skal bli en ordinær del av fylkeskommunenes oppgaveportefølje.
– Men vi tror ikke dette stopper med en utredning. Innstillingen er så positiv til folkehelsefeltet at vi opplever dette mer som en intensjon. Ting tyder på at komiteen helst ser at folkehelse skal bli en ordinær oppgave for fylkeskommunene, sier Holm Sælid.
Folkehelseprogrammet i Østfold har lenge tatt et nasjonalt folkehelseansvar. Særlig vakte det oppsikt da tidligere helseminister Dagfinn Høybråten besøkte Østfold i 2002. Han tok ettrpå initiativ til at resten av landet skulle bygge opp tilsvarende regionale folkehelsepartnerskap. Det har ført til at resten av fylkene har kopiert Østfold-modellen, og kommunal- og forvaltningskomiteen understreker utvetydig at regionreformen må følge opp Høybråtens initiativ.
Holm Sælid påpeker at det har vært en lang vei frem til dit folkehelsearbeidet står i dag. Fordi folkehelse ikke er en lovpålagt oppgave for fylkeskommunene, har det vært vanskelig å finne økonomiske midler til feltet.
– Politikerne i Østfold har holdt liv i folkehelsearbeidet i vanskelige økonomiske tider, og nå får vi belønningen. Vedtaket i kommunal- og forvaltningskomiteen skyldes blant annet at flere partier i Østfold har lobbet kraftig overfor stortingspolitikerne. Nasjonale politikere begynner så smått å forstå at svaret på helseproblemene i Norge ikke er bedre sykehus. Løsningen er bedre forebygging, fastslår Holm Sælid.
Folkehelsearbeidet i Østfold tok sine første små skritt på begynnelsen av 90-tallet.
– Da vi startet med folkehelsearbeid i Østfold var vi alene om dette i Norge. Vi var faktisk de første som brukte begrepet ”folkehelse” som betegnelse på de oppgaver vi arbeider med. Nå har resten av landet fulgt etter. Temaet nevnes stadig oftere som et nasjonalt satsningsområde, og høgskoler og universiteter etablerer for eksempel folkehelseutdanninger på løpende bånd. Folkehelsefeltet i Norge har fått et voldsomt løft de siste 15 årene, og her har Østfold spilt en kjempeviktig rolle, sier Holm Sælid.
I november 2006 gjennomførte Folkehelseprogrammet den nasjonale plan- og folkehelsekonferansen ”Et løp mot fremtiden”. Her kom deltagerne med innspill som kunne forbedre folkehelsearbeidet i Norge på regionalt nivå. Som en oppfølging av seminaret ble det satt ned en nasjonal arbeidsgruppe som skulle foreslå forbedringer til den delen av regionreformen som handlet om folkehelse. Arbeidet resulterte i en uttalelse.
I februar møtte Folkehelseprogrammet i Østfold kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget sammen med Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner for å presentere uttalelsen.
– Vi reagerte kraftig på regjeringens forslag til hvilke oppgaver som de eventuelle nye regionene skulle få. Folkehelse var nesten ikke nevnt. Nå har kommunal- og forvaltningskomiteen gitt full tilslutning til vårt krav om at folkehelsearbeidet i Norge må styrkes, sier styreleder i Folkehelseprogrammet Bente Holm Sælid.
I sin innstilling til Stortinget går et flertall i kommunal- og forvaltningskomiteen blant annet inn for:
– en styrking av folkehelsearbeidet i nye regioner
– at folkehelse blir anerkjent som et eget fagområde
– en videreføring og styrking av de regionale folkehelsepartnerskapene
Komiteen signaliserer også at det vil bli stilt mer økonomiske ressurser til folkehelsearbeidet i fremtiden.
– Det mest gledelige med komiteens innstilling er at dette vil få positive konsekvenser selv om fylkeskommuner ikke blir slått sammen. Svært mye tyder på at komiteens merknader vil gjelde selv om dagens oppdeling består, sier Holm Sælid.
I innstillingen til Stortinget sier komiteen at det skal utredes om folkehelse skal bli en ordinær del av fylkeskommunenes oppgaveportefølje.
– Men vi tror ikke dette stopper med en utredning. Innstillingen er så positiv til folkehelsefeltet at vi opplever dette mer som en intensjon. Ting tyder på at komiteen helst ser at folkehelse skal bli en ordinær oppgave for fylkeskommunene, sier Holm Sælid.
Folkehelseprogrammet i Østfold har lenge tatt et nasjonalt folkehelseansvar. Særlig vakte det oppsikt da tidligere helseminister Dagfinn Høybråten besøkte Østfold i 2002. Han tok ettrpå initiativ til at resten av landet skulle bygge opp tilsvarende regionale folkehelsepartnerskap. Det har ført til at resten av fylkene har kopiert Østfold-modellen, og kommunal- og forvaltningskomiteen understreker utvetydig at regionreformen må følge opp Høybråtens initiativ.
Holm Sælid påpeker at det har vært en lang vei frem til dit folkehelsearbeidet står i dag. Fordi folkehelse ikke er en lovpålagt oppgave for fylkeskommunene, har det vært vanskelig å finne økonomiske midler til feltet.
– Politikerne i Østfold har holdt liv i folkehelsearbeidet i vanskelige økonomiske tider, og nå får vi belønningen. Vedtaket i kommunal- og forvaltningskomiteen skyldes blant annet at flere partier i Østfold har lobbet kraftig overfor stortingspolitikerne. Nasjonale politikere begynner så smått å forstå at svaret på helseproblemene i Norge ikke er bedre sykehus. Løsningen er bedre forebygging, fastslår Holm Sælid.
Folkehelsearbeidet i Østfold tok sine første små skritt på begynnelsen av 90-tallet.
– Da vi startet med folkehelsearbeid i Østfold var vi alene om dette i Norge. Vi var faktisk de første som brukte begrepet ”folkehelse” som betegnelse på de oppgaver vi arbeider med. Nå har resten av landet fulgt etter. Temaet nevnes stadig oftere som et nasjonalt satsningsområde, og høgskoler og universiteter etablerer for eksempel folkehelseutdanninger på løpende bånd. Folkehelsefeltet i Norge har fått et voldsomt løft de siste 15 årene, og her har Østfold spilt en kjempeviktig rolle, sier Holm Sælid.