– Tid for handling

Nå inviterer Østfold fylkeskommune alle landets fylker til å delta i Folkehelsealliansen. En hensikt med samarbeidet skal være å bedre den nasjonale folkehelsepolitikken slik at den får større gjennomslagskraft.

–    De samfunnsøkonomiske konsekvensene av dårlig helse er enorme. Bare i sykehussektoren har budsjettet økt fra 67 til 85 milliarder kroner de siste tre årene, og da er ikke underskuddet regnet med. I tillegg kommer utgifter til pleie- og omsorgstjenester, for ikke å snakke om de mange milliardene som NAV disponerer til de som har falt utenfor arbeidslivet. Samtidig må folkehelsefeltet klare seg med knapper og glansbilder. Vi er nødt til å endre tankegang og forebygge at problemene oppstår, fastslår Haabeth.

I en årrekke har han fulgt helsepolitikken, og han er ikke imponert over hva han har sett.

–    Ingen partier har vært gode nok. Mange politikere har snakket om behovet for forebyggende arbeid, men ingen partier har vist den vilje som skal til for å løfte folkehelsearbeidet. Problemet med dette feltet er at resultatene kanskje kommer etter først 20 år, mens politikere har en tendens til å prioritere saker som gir raske resultater og poeng i valgkampen, sier han.

Var nasjonalt forsøksfylke
Østfold har vært regnet som et av de ledende fylkene innenfor folkehelsearbeid. Østfold var nasjonalt forsøksfylke frem til år 2000, og to år senere besøkte daværende helseminister Dagfinn Høybråten fylket. Han besluttet at et tilsvarende folkehelsearbeid skulle bygges opp i resten av landet og fra i fjor kom alle fylkene med i satsningen. Nå vil Østfold bringe arbeidet et skritt videre.

–    Hvis fylkeskommunene evner å gå i flokk har vi et stort potensial for å påvirke folkehelsepolitikken. Vi har gode kanaler til landets ledende politikere, og vi sloss for en god sak. Alle er enige om at det er mye å spare på å være føre var. I tillegg er folkehelsearbeid viktig for folks livskvalitet. Utfordringen er å finne fremgangsmåter som gir arbeidet kraft og som sørger for at forebygging faktisk gir resultater. Det første skrittet må imidlertid være at landets politikere setter saken på dagsorden og viser vilje, sier Haabeth.

Folkehelsealliansen er ikke ment å være en fylkeskommunal interesseorganisasjon, men en allianse som arbeider for folkehelsesaken. Derfor skal det være like legitimt for alliansen å arbeide for å styrke folkehelsearbeidet i både kommuner, næringsliv og i frivillige organisasjoner.

–    Ingen andre organisasjoner ivaretar helhetssynet på en god nok måte. Derimot ser vi en rekke interesseorganisasjoner innenfor helsefeltet som kun er opptatt av sin avgrensede sak, sier han.

Skiftet karakter
Haabeth påpeker at folkehelsearbeidet i Norge har skiftet karakter.

–    Folkehelsearbeid handler ikke lenger bare om vaksinering og rent drikkevann. Lærere, kulturarbeidere, planleggere, rådmenn og frivillige er våre nye helsearbeidere. Når vi blir syke må vi la helsesektoren behandle oss, men for at vi skal forbli friske er det viktig at innsatsen også settes inn på andre arenaer. Kvaliteten på bo- og nærmiljøer er for eksempel veldig viktig for folkehelsen. Det samme er standarden på skolene våre. Hvis vi ikke klarer å lære barna å lese og skrive, så garanterer jeg store helseproblemer om 20 år, sier han.