Stortinget støttet Østfold-politikere

Les mer:
–  Stortinget må ta affære
19 øre til tobakksforebygging og røykeslutt

I forbindelse med behandlingen av folkehelseloven for fylkeskommunene hadde de tre sendt et notat til komiteen hvor de pekte på en rekke forhold ved proposisjonen som de reagerte på.

–    Noe av det gledeligste var at komiteen kom oss i møte i forkant av statsbudsjettet for 2010. De sier eksplisitt at partnerskapsstrategien i det regionale folkehelsearbeidet skal styrkes, og de viser konkret til helsedirektoratets egne evalueringer som sier at manglende økonomi svekker muligheten for å oppnå betydelige resultater. Denne delen av uttalelsen må departementer og regjeringen merke seg foran innspurten med statsbudsjettet, sier Inger-Christin Torp.

At helse- og omsorgskomiteen støttet utkastet til folkehelselov tok hun nærmest for gitt.

–    Det som var mer viktig var at de åpner opp for at folkehelseloven kan bli utvidet i fremtiden, skulle samhandlingsreformen bli realisert. Det var det beste vi kunne håpe på i denne omgang, og de understreker også at en videreutvikling av lovgivningen på folkehelsefeltet må foreta en gjennomgang av alle aktører på feltet. For oss er det viktig at også statens rolle – og ikke minst det tverrdepartementale folkehelseansvaret – må tydeliggjøres fremover. Her kom komiteen oss litt i møte, og det er vi glade for, sier hun.

Hun er også fornøyd med at helse- og omsorgskomiteen støttet Østfold-trioen i at den opprinnelige innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen fra 2007 – som førte til at folkehelseloven ble utarbeidet – ikke er godt nok fulgt opp.

–    Komiteens flertall legger til grunn at intensjonene i innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen fra 2007 skal følges opp i det videre arbeidet med å lovforankre folkehelsefeltet, akkurat som vi ba om. Samtidig er innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen gjengitt i sin helhet. Dette er et viktig signal til det statlige embetsverket. En viktig side ved intensjonen i innstillingen fra 2007 var at loven skulle vitalisere lokal- og regionaldemokratiet, og helse- og omsorgskomiteen følger opp intensjonen gjennom dette nye vedtaket, mener Torp.

Vil bli mer kunnskapsbaserte
Styreleder i Østfoldhelsa, Aase Rennesund, har overfor sine partikollegaer arbeidet for å få komiteen til å understreke betydningen av mer kunnskapsbaserte folkehelseinnsatser lokalt og regionalt.

–    Flertallet understreker at det raskt bør arbeides for å få mer kunnskap om helse- og levekårsutfordringer i fylkene. De sier videre at det er behov for en generell styrking av det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet, og de forutsetter at dette behandles i den vanlige budsjettprosessen foran statsbudsjettet – i tråd med intensjonene i Samhandlingsreformen. Tydeligere på å vise vilje til å støtte dette feltet økonomisk kan ikke komiteen være på dette tidspunktet, sier hun.

Hun synes at den rød-grønne fraksjonen i helse- og omsorgskomiteen også har merket seg at notatet fra de tre Østfold-politikerne synliggjør hvor forskjellig fylkeskommunene prioriterer folkehelse.

–    Mens noen fylkeskommuner har 8 personer som arbeider med folkehelse har andre avsatt et halvt årsverk til oppgaven. Derfor er det viktig at helse- og omsorgskomiteen understreker at et kunnskapsbasert folkehelsearbeid er et eget fagområde i tillegg til at det skal forankres sektorovergripende og tverretatlig. Dette mener komiteen er så viktig at de ikke nøyer seg med å vise til den opprinnelige innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen fra 2007 som også pekte på dette. Det faktum at de gjentar det eksplisitt er et viktig poeng som både fylkeskommunene og statlige myndigheter må merke seg. For skal fylkeskommunene lykkes med å bygge opp et fagmiljø så må de få mer ressurser til feltet enn hva de får i dag. Samtidig må fylkeskommunene være villig til å prioritere folkehelsefeltet og tilsette mannskap som har forutsetninger for å gjøre feltet mer kunnskapsbasert enn hva det er i dag, sier Rennesund.

Må være tverrsektorielt
Per Inge Bjerknes er opptatt av at medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV fokuserte på at folkehelsearbeidet må være en tverrfaglig og tverrsektoriell innsats.

–    Vi har sagt klart fra om at Samhandlingsreformen ikke alene må bli en reform for helsetjenestene. Helsens påvirkningsfaktorer kontrolleres av svært mange andre sektorer enn helsetjenestens ansvarsområder. Det er derfor godt å se at våre partier understreker at det er en rekke områder i tillegg til helsetjenesten som har betydning for folkehelsen og sosial utjevning, sier han.

Han er også glad for at stortingspolitikerne understreker hvor viktig det er at også lokal- og regionaldemokratiet skal spille en rolle i folkehelsearbeidet.

–    Men det er viktig at ord følges opp med handling, noe annet vil være en stor skuffelse for folkehelsemiljøet i Norge etter denne innstillingen. Jeg vil derfor sterkt oppfordre mine partikollegaer på Stortinget til å jobbe for at Statsbudsjettet ivaretar signalene fra helse- og omsorgskomiteen, sier han.