Første fylke klar for folkehelsealliansen

–    Jeg har stor tro på at mange fylker vil slutte seg til alliansen. Vi presenterte nylig konseptet for landets fylkesordførere, og det var stor entusiasme i mange fylker, sier Østfolds fylkesordfører Ole Haabeth.

I oktober sendte Østfold fylkeskommune ut en invitasjon til resten av landets fylker om å ta del i en strategisk samarbeidsallianse, som blant annet skal arbeide for å øke fokuset på forebyggende og helsefremmende arbeid i Norge. Seks andre fylker hadde deltatt i forarbeidene.

–    Flere lurer på hvorfor vi ikke ber KS om å lede dette, men folkehelsealliansen er ikke ment å være en interesseorganisasjon for fylkeskommunene. Alliansen er en satsning for å styrke folkehelsesaken. Med andre ord skal det være like legitimt å arbeide for å styrke folkehelsearbeidet i næringslivet og i de frivillige organisasjonene. Vi er jo også med i andre allianser som er organisert på siden av KS, sier Haabeth – som understreker at KS vil være en viktig samarbeidspartner for folkehelsealliansen.

Må melde seg inn i februar
Fylkene har blitt bedt om å gi tilbakemelding i løpet av januar om de vil slutte seg til samarbeidet. Fordi de fleste fylkeskommunene avventer helsedepartementets høringsnotat om lovforankring av folkehelse før de tar stilling til medlemskap vil fristen bli utsatt til ut februar.

–    Det er naturlig at fylkene avventer dette notatet for å se hvilke kort som er delt ut, men jeg tror at dette notatet bare ytterligere vil understreke behovet for en folkehelseallianse. En viktig side ved folkehelsearbeid handler om å mobilisere individer, grupper av individer og nærmiljøer til innsats både for seg selv og fellesskapet. Denne delen av folkehelsearbeidet må forankres i lokaldemokratiet, og da må det stilles nødvendige ressurser og virkemidler til rådighet for både fylkeskommuner og kommuner, sier han.

Haabeth tror Folkehelsealliansen vil fylle et tomrom.

–    Vi behøver en allianse som makter å sette folkehelsearbeidet på dagsorden blant nasjonale politikere. Fra 2002 – 2008 økte det norske helsebudsjettet fra 135 til 195 milliarder kroner, og bare i løpet av de siste syv årene har budsjettene til sykehusene doblet seg. Vi kan ikke fortsette på denne måten. Vi behøver en alternativ helsepolitikk der det settes inn langt mer innsats på forebyggende og helsefremmende arbeid, sier han.

Kan bli en betydningsfull aktør
Haabeth understreker at hvis alle fylkeskommunene slutter seg til alliansen, vil den bli sett på som en betydningsfull aktør i folkehelsemiljøet. Ved at fylkeskommunene leder de regionale folkehelsepartnerskapene, som blant annet involverer over 60 % av landets kommuner, vil alliansen indirekte også representere disse.

–    I folkehelsearbeidet har kommuner og fylkeskommuner mange felles interesser, og min personlige mening er at det vil være svært naturlig for Folkehelsealliansen å arbeide for at forholdene ska legges bedre til rette for et velfungerende folkehelsearbeid i kommunene. Men dette er noe som styret for alliansen må ta stilling til, sier han.

Haabeth peker på at partnerskapenes brede sammensetning vil være en styrke for Folkehelsealliansen.

–    Ved at vi har et forpliktende samarbeid med for eksempel en rekke frivillige organisasjoner, høgskoler, helseforetak og kommuner så sitter vi på en samlet kompetanseportefølje som er usedvanlig verdifull. I forkant av at politikerne skal jobbe frem folkehelsesaker, er det avgjørende at disse kreftene mobiliseres i arbeidet for å utarbeide en folkehelsepolitikk som vil bidra til å løfte feltet nasjonalt. sier Haabeth.

Han tror fylkeskommuner og kommuner har gode kort på hånda i arbeidet for å gi folkehelsearbeidet større prioritet blant de nasjonale politikerne.

–    Etter at fylkeskommunene engasjerte seg i folkehelsearbeidet har det skjedd mye positivt i kommunene. Det til tross for at vi blir avspist med smuler. Jeg tror at når det går opp for storting og regjering at folkehelsearbeid er en investering, ingen utgift, vil viljen til å gi dette feltet også et økonomisk løft stige, sier han.

Faglig nettverk
Foruten at Folkehelsealliansen tar sikte på å mobilisere regionale politikere til en felles innsats for å sette folkehelsearbeidet på dagsorden, vil samarbeidet også ha en faglig del. Begrunnelsen for dette, er at folkehelse er et nytt og umodent felt for fylkeskommunene der behovet for erfaringsutveksling og kunnskapsoppbygging er stort.

–    Fylkeskommunene har mange felles faglige utfordringer, og vi behøver en arena der vi selv definerer hvordan vårt folkehelsearbeid skal utformes. Hvis vi løfter dette feltet sammen vil vi ha langt bedre forutsetninger for å gi et bidrag i styrkingen av folkehelsen, sier Haabeth.