Folkehelse-utfordring til ordførerne

Millionene som nå kanaliseres til kommune-Norge gjennom samhandlingsreformen må også brukes på forebyggende og helsefremmende arbeid i andre sektorer enn i helsetjenestene. Det forutsatte Stortingets helse- og omsorgskomité da de i forrige uke behandlet forslaget til ny folkehelselov. Nå utfordres Østfolds ordførere.

–Dette må få konsekvenser for kommunebudsjettene i Østfold i 2012. Sentrale myndigheter er i ferd med å justere kursen på samhandlingsreformen, og det er viktige signaler som kommunene i Østfold må fange opp, sa styreleder for Østfoldhelsa Aase Rennesund og leder for OKH-komiteen, Inger Christin Torp etter fylkestingets behandling av forslag til ny folkehelselov i dag.

Nå utfordrer de fremtredende folkehelsepolitikerne sine politikerkollegaer i alle Østfolds kommuner på å ta et større ansvar for folkehelsearbeidet.

–Fra 2012 vil kommunene i Østfold få tilført mangfoldige millioner til samhandlingsreformen. Noen av disse midlene må brukes på forebyggende og helsefremmende arbeid for å holde friske mennesker unna helsetjenestene så lenge som mulig. Her må ordførerne ta et ansvar og sørge for at også andre kommunale sektorer enn helsesektoren får økonomisk drahjelp i folkehelsearbeidet, fastslår de.

De to politikerne tror mange kommuner ser på samhandlingsreformen som en reform for helsetjenestene. Faktum er at de fleste virkemidlene for å få til et godt forebyggende og helsefremmende arbeid ligger andre steder i kommuneorganisasjonen enn i helsesektoren.

Går foran med godt eksempel
Selv ønsker fylkeskommunens politikere å gå foran med et godt eksempel. Da økonomiplanen ble vedtatt i fylkestinget i går, styrket fylkestingsflertallet folkehelsearbeidet markant i forhold til fylkesrådmannens forslag.

–Når stortinget ber kommunene om å prioritere forebyggende og helsefremmende arbeid i andre sektorer enn i helsetjenestene, så er det for mange et paradoks. Men det er faktisk ikke helsetjenestene som kontrollerer de fleste faktorene som påvirker helsa vår. Det er samferdselssektoren som bygger gang- og sykkelveier som er viktige for at vi skal være fysisk aktive. De som faller utenfor arbeidslivet vet vi har høy risiko for å få helseproblemer, men det er altså skolen som skal sette folk i stand til å få seg jobb, sier Torp og Rennesund henger seg på:

–Tilsvarende vet vi at mennesker som har et rikt sosialt nettverk har større forutsetninger for en god helse, enn de som har dårligere relasjoner til andre mennesker. Da er det viktig å utvikle et rikt kultur- og organisasjonsliv, eller nærmiljøer hvor det er lett å få kontakt med andre. I så fall må kultursektoren og planleggere være seg sitt ansvar bevisst.  En ting er sikkert: Helsepersonell klarer det ikke alene, mener hun.

Kommune-Østfold må ta stafettpinnen
De to fylkespolitikerne er redd for at kommune-Østfold mener samhandlingsreformen bare er aktuell for helsetjenestene.

–De er mest opptatt av å overta utskrivningsklare pasienter fra sykehuset i 2012. Vi har forståelse for at det er prioritert, men fra nå av må vi ha flere tanker i hodet på en gang. Den nye folkehelseloven legger stor vekt på at lokale politikere må ta et større ansvar for det lokale folkehelsearbeidet, og første mulighet til å gjøre noe er kommune-budsjettet i 2012. Hva er klokest? Å bruke millioner på å behandle syke mennesker, eller til en langt mindre kostnad å forebygge at de pådrar seg sykdom eller lidelser, spør de retorisk.

Sosiale ulikheter må prioriteres
Torp og Rennesund understreker at selv om østfoldingene i internasjonal målestokk er regnet for å ha svært god helse, er det noen grupper som faller utenfor.

–Vi har flere ganger gjennomført helseundersøkelser i Østfold, og i alle fylkets kommuner ser vi et klart mønster. Jo lavere utdanning og inntekt, desto dårligere helse har man. Skal vi lykkes med å snu denne trenden må vi sørge for at flest mulig fullfører videregående utdanning, og den jobben må begynne allerede før barna begynner på skolen. Barnehager kan for eksempel spille en viktig rolle, sammen med helsestasjoner, gjennom å arbeide med språkstimuli slik at unger lettere lærer å lese og skrive. Andre folkehelsegrep som kommunene kan vurdere er å få østfoldingene i mer fysisk aktivitet, forebygge fallulykker og arbeide for å motvirke de store utfordringene vi ser med psykiske vansker blant ungdommen – og da særlig unge jenter, avslutter de engasjerte politikerne.

For detaljer om fylkestingets behandling, se sakshefte og foreløpig protokoll