Årsmeldingen for 2010 viser bredden i Østfoldhelsa

Samtidig som hennes periode som styreleder i Østfoldhelsa går mot slutten, legger Aase Rennesund frem årsmeldingen for 2010.

–Den viser bredden i Østfoldhelsa, og er et produkt som partnerskapets styre har ivret mye for å få. For de som ikke er involvert i det daglige arbeidet er det ikke lett å ha oversikten over hva vi holder på med, så den fungerer også som et oppslagsverk. Som politiker er det viktig med en slik tilbakemelding for å kunne følge med på om vi er på rett vei og om politikken blir realisert i praksis. Vi håper at rapporten i tillegg kan være med på å øke statusen til folkehelsearbeidet, sier hun.

Styret i Østfoldhelsa er satt sammen av 3 fylkeskommunale og 4 ledende kommunepolitikere fra en rekke ulike partier. Rennesund har vært styreleder i en 50 % stilling.

aaseHva vil du si har vært det viktigste resultatet som er oppnådd i din periode som styreleder?
–Det viktigste resultatet denne perioden er at vi har fått gjennomslag for at folkehelsearbeidet blir lovpålagt for fylkeskommuner og ytterligere forsterket lovpålagt for kommunene. Vi har vært med på å påvirke i alt tre lover som har gitt folkehelsefeltet en helt annen status enn hva det hadde for bare noen få år siden. Det bør også nevnes at fylkesplanen for Østfold har folkehelse som et av sine overordnede satsningsområder. Det ser vi setter spor etter seg på mange måter og arenaer, også i kommunene. Styret avgir uttalelser til samfunnsdelene av viktige kommunale planer, og det blir nesten uten unntak fulgt opp av kommunene etterpå. Vi antar også at den nylig vedtatte regionale folkehelseplanen bare vil forsterke dette fokuset. Her har jeg personlig store forventninger til satsningen på Rettferdige Østfold, som posisjonerer arbeidet vårt med utjevning av sosiale ulikheter i helse.

Er det nødvendig med en egen styreleder for Østfoldhelsa?
–Jeg mener det er helt nødvendig med et eget partnerskapsstyre og en egen styreleder for Østfoldhelsa. Det er med på å tydeliggjøre roller, oppgaver og ansvar. Jeg mener styrelederrollen ikke bør bindes for tett opp til andre sentrale oppgaver for å kunne arbeide best mulig på et fritt og uhildet grunnlag. Det er også nødvendig å videreføre en viss stillingsressurs for å sikre at det avsettes arbeidstid til oppgaven. Nå som folkehelse er blitt ytterligere lovpålagt, og i Østfold er høyt profilert, må den ledende politikeren også gis anledning til å kunne følge det godt opp.

Hvorfor er det viktig med engasjement fra regionale og lokale politikere på dette området?
–Folkehelse er et spørsmål om verdier og fordeling av goder i et samfunn. Det er med andre ord et spørsmål om politikk og skillelinjer i politikken. Nøkkelen til en frisk og aktiv befolkning er ikke bare et spørsmål om individets ansvar for egen helse.  – Det er like mye et spørsmål om tilrettelegging og styring av barnehager, skoler, arbeidsliv, frivillig arbeid, fritid, omsorg- og velferdsordninger, boligbygging og utearealer, og så videre. I Norge styres dette gjennom demokratiske prosesser. Skal det bli fart og fokus på folkehelsearbeidet må politikerne forstå betydningen av det og vise vilje til å prioritere det.

Partnerskap er en strategi som skal forene en rekke ulike interesser og få de til å trekke i samme retning. Hvor lett eller vanskelig er dette i praksis?
–Partnerskap er en spennende strategi, men ikke helt ukomplisert. Vi har valgt å legge de partipolitiske skillelinjene til side og arbeide for folkehelsesaken der hvor vi kan være enige. Ved å samle seg om det man er enige om og ikke dyrke motsetningen og uenigheten, vil en få energi og engasjement nok til å sikre framdrift og måloppnåelse. Vi ser at i fellesskap med frivillige organisasjoner utløses også flere økonomiske ressurser enn når det offentlige eller det partipolitiske hver for seg prøver å komme videre. Når den gode saken blir viktigere enn prinsipprytteriet, kommer de omforente løsningene ut i handling og resultater, fastslår Rennesund.

I hvilken retning synes du Østfoldhelsa bør gå i årene som kommer?
–På grunnlag av den evalueringen vi har fått gjort av Østfoldhelsa, bør partnerskapsmodellen videreføres slik som i dag uten alt for store endringer i organisering, styring, og sekretariatsfunksjoner. Derimot må avtalene med partnerne revideres, og den gjensidige forpliktelsen alle har for å nå folkehelsemålene bør tydeliggjøres. På den måten blir folkehelsearbeidet bedre forankret hos partnerne, og den enkelte folkehelsekoordinator vil få et tydeligere oppdrag.

Hvor synes du forbedringspotensialet til folkehelsearbeidet i Østfold nå ligger?
–Jeg mener det er viktig med en tydeligere og mer bevisst forankring av folkehelsearbeidet hos både rådmenn og ordførere. Dette er viktig som et ledd i arbeidet med Samhandlingsreformen, men også for å gi lederstøtte til den enkelte ansatte som berøres av lovpålegget om folkehelse er et tverrfaglig ansvar. Det er svært vanskelig å skulle jobbe for prinsippet om helse i alt vi gjør, hvis ikke toppledelsen legger forholdene til rette. Vi har også en utfordring i å inkluder/integrere de frivillige organisasjonene sterkere i folkehelsepartnerskapet. Samtidig synes jeg at arbeidet med integrering og inkludering bør få et sterkere fokus, gjerne et eget prosjekt.

Hvis du skal peke på en enkeltstående sak eller prosjekt som har engasjert deg særskilt i perioden, hva vil du peke på?
–Jeg har vært opptatt av at folkehelsearbeidet i fylkeskommunen skal ha en sterk stilling, et tydelig ansvar, høy kompetanse og tilstrekkelig med ressurser for å kunne gjøre oppgaven på en forsvarlig måte. I den forbindelse har jeg tatt initiativ til et folkehelseforum på tvers av sektorene i fylkeskommunen, der både administrativ og politisk ledelse deltar. Dette forumet er godt etablert og bidrar til gjensidig informasjon, ansvarsdeling, oppfølging og idémyldring knyttet til gjeldende vedtak om folkehelsesaker.

Utjevning av sosiale ulikheter i helse er et annet område jeg mener er helt nødvendig å få til en styrking på. Det er noe grunnleggende urettferdig i at den positive helseutviklingen i befolkningen ikke gjelder alle. Noen blir hengende etter og har til og med fått en forverring i levekår og folkehelse samtidig som gjennomsnittet har opplevd en forbedring. Vi er i en god prosess på dette området og særlig fordi vi har fått politiske vedtak på at vi skal ha jevnlige levekår/helseundersøkelser (hvert 4. år) for å se til at utviklingen går i riktig retning. Jeg er også svært fornøyd med at Østfold analyse har engasjert seg på dette området, og at vi samtidig har fått kartlagt et behov for ytterligere kompetanse når det gjelder helseovervåkning i fylket og kommunene. Styret har også argumentert sterkt for at vi må få Høgskolen i Østfold mer involvert i Østfoldhelsa, og det ser nå ut til å lykkes.

Hvilke kommentarer har du til det arbeidet som ble gjort i 2010?
–Prinsippet om helse i alt vi gjør gir så smått resultater i fylkeskommunen. Ikke minst gjelder det innsats i utdanningsavdelingen og på de videregående skolene med sunne kantiner, helsefremmende skoler og drop out-forebygging. Samtidig ser vi at samferdselssektoren og kultursektoren har økt sin bevissthet og nå er i gang med helsefremmende tiltak og prosjekter, som for eksempel Gå til skolen – prosjekter og Kultur gir helse prosjekter.  I kommunene er jeg særlig fornøyd med det samarbeidet vi har fått til gjennom Aktiv på Dagtid, Flere Freske folk, frisklivssentraler, samt INTERREG-prosjekter og reiselivstiltak som fremmer og tilrettelegger for friluftsliv, fysisk aktivitet og naturbasert opplevelse. Jeg er også glad for at den siste kommunen i Østfold, Hvaler, nå har sagt at de vil delta i Østfoldhelsa.

Du har ikke bare vært leder av Østfoldhelsa, men også for administrasjonsutvalget. Hvordan har du fulgt opp folkehelsearbeidet i den rollen?
–I fylkeskommunens egen organisasjon ligger det store muligheter i å tilslutte seg konseptet Helsefremmende arbeidsplass. I folkehelseloven pålegges fylkeskommunen å drive sin virksomhet på en helsefremmende måte. Dette er et ansvar for ledernivået som gjennom tilrettelegging i virksomhetene stimulerer til friskhet og trivsel som viktige verdier på arbeidsplassen. Tema som for eksempel fysisk aktivitet og røyking i arbeidstiden vil da bli tema som må vurderes.

Last ned årsmeldingen for Østfoldhelsa 2010 her