Alvorlig klasseskille i Østfold

I morgen legges den store helseundersøkelsen ?Østfoldhelsa 2004? frem for fylkestinget. Den viser store sosiale forskjeller i helsetilstanden til østfoldingene. ? Vi har dokumentert et helsemessig klasseskille i Østfold, sier leder av Folkehelseprogrammet Arvid Wangberg.

Les omtale i Moss Avis


Wangberg regner med at undersøkelsen vil vekke debatt i politiske miljøer.


For noen år siden ble det publisert en helseundersøkelse i Oslo der vi
så at den gjennomsnittlige levealderen varierte sterkt fra bydel til
bydel. På bakgrunn av vår undersøkelse er det grunn til å tro at vi har
de samme tendensene i de største byene i Østfold. Det vekker til
ettertanke, sier Wangberg.

Men er du midt inne i en høyskole-
eller universitetsutdanning kan du altså puste lettet ut. Alt tyder på
at du vil få en langt bedre helsetilstand i årene som kommer enn de som
ga seg etter ungdomsskolen. For bare hør hva som kom frem i
Østfoldhelsa 2004, som ble besvart av vel 8 500 østfoldinger:

?
Av de med høyest utdanning i alderen 25-64 år oppgir 86 prosent at de
har god eller svært god helse, mens bare 62 prosent av de med
grunnskole som høyeste utdanning kan si det samme.

? 48 prosent
av de med grunnskole som høyeste utdanning sier at de har langvarige
helseproblemer, mens bare 29 prosent av de med høy utdanning sliter på
samme måte.

? Østfoldingene ble også bedt om å svare på om de i
løpet av de 4 siste ukene hadde fått redusert sin sosiale omgang på
grunn av sin fysiske helse eller følelsesmessige problemer. Tre ganger
så mange av de som har grunnskole som høyeste utdanning svarte
bekreftende på dette, i forhold til de med høyest utdanning.

?
De med lavest utdanning går oftest til legen og er mer ensomme. De
spiser også minst grønnsaker, frukt og bær. Kanskje da ikke så rart at
i denne gruppen har 17 % alvorlig overvekt – mer enn dobbelt så mange
enn i gruppen med høyest utdannede?

? Så mye som 42 prosent av
de lavest utdannede sier at de har fått utrettet mindre på arbeidet
eller i daglige gjøremål på grunn av helsa de siste ukene. Det
tilsvarende tallet for de høyest utdannede er 26.

? De med
høyest utdanning har mer overskudd og oppgir oftere å være harmoniske.
Kun 13 prosent av dem røyker daglig, mot 36 prosent av de med lavest
utdanningsnivå.

? Nesten hver 4. person av de som oppgir
grunnskole som sin høyeste utdanning sier seg enig i at de har liten
innflytelse på hvordan arbeidet skal utføres. Av de med bakgrunn fra
høyskole eller universitet svarer kun 1 av 10 det samme. 18 % av de
lavest utdannede svarer samtidig at repeterende og ensidige bevegelser
i monterings- eller prosessarbeid forekommer hver dag på jobben. For de
høyest utdannede er tilsvarende tall 2.

Folkehelseprogrammet i Østfold er bevisste på forskjellene i helsetilstanden mellom ulike grupper i samfunnet.

?
Vi forsøker å imøtekomme utfordringen bl.a. ved at vi retter noen av de
forebyggende tiltakene våre mot målgrupper som vi vet har problemer.
Dernest går vi andre ganger så bredt ut at vi når hele befolkningen.
Eksempelvis jobber vi for at alle ungdomsskoler i Østfold skal
installere vannkjølere slik at vi får redusert sukkerinntaket til
barna. Når vi har oppnådd det, vil vi forhåpentligvis oppnå at alle
drikker mer vann på bekostning av brus og saft ? uavhengig av hvilken
bakgrunn elevene og deres foreldre har, sier Wangberg.