57 % merker bedring av skoleprestasjonene
I en spørreundersøkelse blant elevene på Næringsparken i Askim oppgir 57 % en bedring i skoleprestasjonene etter at Østfoldhelsa og Østfold fylkeskommune igangsatte skolefrokostprosjektet.
Samtidig svarer 62 % av de spurte at de merker stor eller litt forskjell på formen de dagene de hadde spist frokost. Cirka hver femte elev hadde ikke noen mening om de to spørsmålene.
– Dette er veldig gledelige tilbakemeldinger for oss og styrker vår tro på berettigelsen til kostholdssatsningen på videregående skoler, selv om vi er klar over at denne undersøkelsen ikke gir oss alle svar. Det er tross alt et lite utvalg som er spurt, men det er en indikasjon på at prosjektet gir positive resultater. Det sier leder av opplæring-, kultur- og helsekomiteen i fylkeskommunen, Inger-Christin Torp.
Rekker ikke frokost hjemme
I undersøkelsen oppgir elevene flere grunner til at de ikke ønsker å spise frokost hjemme. 46 % av de spurte rakk det ikke, mens 30 % ikke hadde matlyst så tidlig. Så mye som 54 % svarte at de spiser oftere frokost etter at prosjektet ble igangsatt.
Prosjektet i Østfold er den største kostholdssatsningen på videregående skoler i Norge. Elevene får enten gratis frukt og grønt hver dag, eller tilbud om en subsidiert skolefrokost til fem kroner. Fra neste år vil fylkeskommunen bruke 2,5 millioner kroner årlig på satsningen.
Frokost bedrer læringsevnen
På oppdrag fra Østfoldhelsa har Fredrikstad-kvinnen Lise Friis Pedersen skrevet en bacheloroppgave innenfor feltet samfunnsernæring. Der kartlegger hun årsakene til at så mange av elevene ved Næringsparken benytter seg av skolefrokostordningen. Næringsparken er en avdeling ved Askim videregående skole, og består av 78 yrkesfaglige elever.
– Andre undersøkelser tyder på at det er så mye som 30 – 40 % av elever i videregående skoler som ikke spiser frokost. En del forskning indikerer samtidig at det er en sammenheng mellom måltider og prestasjoner. En amerikansk undersøkelse fra 2005 viste at mangel på frokost kan gå ut over læringsevnen, gi dårligere skoleprestasjoner og også ha innvirkning på klassemiljøet. Det ser ut som om sultne skoleelever er mer urolige og ukonsentrerte. Skolemåltidet, og det sosiale rundt dette, har vist seg å forebygge problematferd og mobbing, sier Pedersen.
Pedersen peker også på at frokost kan bidra til å etablere gode kostholdsrutiner.
– Flere studier viser at ungdom som hopper over frokosten også har en tendens til å hoppe over andre hovedmåltider. Det kan føre til at den største andelen av energi kommer fra mellommåltider og snacks og at de dermed tillegger seg en mer usunn livsstil enn de som spiser frokost, sier hun.
Pedersen peker på de ansattes involvering på Næringsparken som en viktig årsak til at frokostordningen er blitt vellykket.
– Skolen har en entusiastisk og dyktig miljøarbeider som tilrettelegger frokosten og tar et helhetlig ansvar. I tillegg aksepterer skolen at elevene kan ta med seg frokosten inn i timen og spise den der. En viktig konklusjon i oppgaven er at skolefrokostordning på videregående skoler kan fungere veldig bra hvis det blir godt tilrettelagt med hensyn til miljø, trivsel, pris, kvalitet, tilgjengelighet og praktiske hensyn, sier hun.
Lise Friis Pedersen sin bachelor i samfunnsernæring er utarbeidet i forbindelse med studiet om samfunnsernæring ved Høgskolen i Akershus. I dette studiet lærer man å forstå hva som påvirker folks kosthold og ernæringssituasjonen i nasjonalt og globalt perspektiv.