19 øre til tobakksforebygging og røykeslutt

Kommunene, fylkesmannen og fylkeskommunen i Østfold får til sammen 50.000 kroner i året til røykeslutt og tobakksforebygging, en av våre aller største folkehelseutfordringer. Det utgjør 19 øre per innbygger.

Det sier styreleder i Østfoldhelsa, Aase Rennesund før hun resonnerer:

–    Vi skal kanskje ikke klage for det er tross alt mer enn hva vi får til skade- og ulykkesforebygging…

Til det mottar Østfold nemlig ikke en eneste krone, hvis vi ser bort fra enkelte sektorinnsatser som for eksempel trafikksikkerhetsarbeid. Skade- og ulykkesforebygging er regnet som den fjerde viktigste dødsårsaken i landet.

–    Dette er et par eksempler som viser hvor nedprioritert det forebyggende og helsefremmende arbeidet i Norge er. Feltet holdes i stor grad oppe av ildsjeler, og de nasjonale politikerne har så langt ikke tatt det ansvaret de har. Nå må helse- og omsorgskomiteen gi noen signaler i forkant av statsbudsjettet som gir oss tro på at alt snakket om forebygging er noe annet enn….., ja nettopp prat, sier Rennesund.

Hun har med interesse merket seg høringsuttalelsene til odelstingsproposisjonen om fylkeskommunenes folkehelselov.

–    På to områder er høringsinstansene svært samstemt. På den ene siden ønsker nesten alle at fylkeskommunene skal spille en rolle i folkehelsearbeidet som et lovpålagt område. Dernest understreker nærmest samtlige at feltet skriker etter ressurser. Dette påpekes for eksempel av nærmest samtlige kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn, Helsedirektoratet og Legeforeningen.

Bekymret for utviklingen
Hun er bekymret for folkehelseutviklingen i Norge, i en periode da arbeidsledigheten er ventet å øke og vi ennå ikke ser alle konsekvensene av de økonomiske utfordringene. Han frykter at de sosiale helseforskjellene kan bli enda mer fremtredende enn i dag.

–    Vi har heldigvis en helseminister som har satt forebygging på dagsorden gjennom Samhandlingsreformen, men nå er det viktig at ord gjøres om til handling. Gjennom de regionale folkehelsepartnerskapene står det apparat klart i alle fylker til å igangsette en omfattende folkehelseinnsats bare ressursene snart kommer. Over 60 % av landets kommuner er allerede involvert, og mer kunne det ha vært. Mange fylker velger å ikke involvere flere kommuner fordi de ikke har økonomi til det. Vi trenger med andre ord ikke vente 3 år på en eventuell samhandlingsreform, en nasjonal forebyggende og helsefremmende satsning som monner kan begynne i morgen, sier hun.

Rennesund påpeker at det blir galt å se på folkehelsearbeid som en utgift. I følge henne er dette en investering som vil betale seg tilbake gjennom mindre behandling, økt livskvalitet og bedre konkurranseevne.