De som ikke er kjent med folkehelsebegrepet vil ofte forbinde det med pleie og behandling av syke og skadede.
Folkehelsearbeid handler derimot om å forebygge at mennesker blir syke eller pådrar seg skader og lidelser. Det skal opprettholde befolkningens helse og hindre at den forverres. Samtidig dreier det seg om å styrke og fremme folks helse. På den måten kan helse bli en positiv ressurs i møte med de små og store utfordringer vi alle møter i hverdagen.
Folkehelsearbeid dreier seg derfor blant annet om:
- Å utforme omgivelsene i samfunnet på en måte som styrker befolkningens helse, og forebygger at det fører til helseproblemer.
- Å stimulere til økt livskvalitet i befolkningen
- Å arbeide for at innbyggernes motstandskraft mot helsetrusler øker, og øke deres forutsetninger for å mestre og kontrollere hverdagens utfordringer
Dette innebærer at sykdomsforebyggende arbeid i større grad enn helsefremmende arbeid, tar utgangspunkt i helsefaglige og ekspertbaserte råd. Det helsefremmende perspektivet bygger derimot mer på aktiv medvirkning fra innbyggere og nærmiljøer, tuftet på samfunnsvitenskapelige tilnærminger. De to dimensjonene overlapper hverandre.
Helsetjenestene kan bare påvirke noen av de forholdene som skaper en god folkehelse. Det er mange andre som øver innflytelse over de faktorene som påvirker helsa vår, som for eksempel skoler og barnehager, samferdselssektoren, kulturarbeidere og så videre.
Et alternativ forståelse til helsebegrepet, som gjerne benyttes som en introduksjon for å forklare hva folkehelsearbeid er, er Peter Hjorth sin definisjon av helse: «Helse er overskudd i forhold til hverdagens krav». Den er dynamisk, på den måten at vi har mulighet til å justere de kravene vi stiller til oss selv på en slik måte at vi klarer å mestre hverdagen. Imidlertid er den utformet med tanke på å forklare hva helse betyr for individet. Folkehelsearbeid handler derimot om innsats på befolkningsnivå.
Helse- og omsorgsdepartementets definisjon av folkehelse og folkehelsearbeid er således:
Folkehelse er befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning.
Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.
Av dette forstår vi at en sentral side ved folkehelsearbeid er å utjevne sosiale ulikheter i helse. Nesten uansett hvilken helseutfordring vi måler, så ser vi at den rammer innbyggerne skjevt. Jo dårligere sosioøkonomisk status en befolkningsgruppe har (målt etter inntekt, utdanning eller arbeidstilknytning), tilsvarende dårligere vil du komme ut på de aller fleste helsestatistikker.
Befolkningsundersøkelsen ”Østfold Helseprofil 2011-2012”, der cirka 17.500 østfoldinger deltok, viste for eksempel store sosiale ulikheter i forhold til hvordan vurderte sin egen helse:
Prosentandel som har svært god eller god helse
| Gjennom- snitt |
Høyere universitets- utdanning |
Grunnskole som høyeste fullførte utdannelse |
Yrkesaktiv | Arbeidsledig / trygdet / sosialhjelps- mottager |
|
| ØSTFOLD | 73,4 | 86,2 | 59,3 | 83,4 | 36,1 |
| Askim | 67,9 | 82,8 | 53,3 | 77,6 | 38,2 |
| Moss | 71,8 | 83,0 | 65,8 | 81,1 | 42,4 |
| Sarpsborg | 71,2 | 85,5 | 58,4 | 81,5 | 36,9 |
| Halden | 75,6 | 89,7 | 59,4 | 86,9 | 34,0 |
| Fredrikstad | 73,6 | 87,7 | 53,2 | 84,1 | 33,6 |
| Aremark | 71,8 | 92,9 | 61,8 | 85,7 | 39,4 |
| Eidsberg | 74,2 | 82,3 | 62,0 | 84,1 | 37,9 |
| Skiptvet | 71,5 | 82,0 | 57,4 | 82,6 | 25,7 |
| Spydeberg | 75,4 | 87,4 | 66,5 | 85,1 | 36,3 |
| Våler | 72,9 | 86,1 | 52,9 | 82,8 | 32,3 |
| Råde | 76,7 | 85,0 | 60,0 | 86,4 | 38,9 |
| Rygge | 73,2 | 91,5 | 55,8 | 82,5 | 30,8 |
| Hvaler | 73,3 | 86,6 | 62,8 | 82,4 | 41,2 |
| Marker | 71,9 | 87,1 | 52,4 | 83,9 | 35,1 |
| Trøgstad | 73,4 | 80,6 | 60,6 | 81,6 | 31,0 |
| Rømskog | 83,7 | 88,1 | 73,7 | 92,9 | 45,8 |
| Hobøl | 74,3 | 83,9 | 59,0 | 82,9 | 34,7 |
| Rakkestad | 75,9 | 87,5 | 65,0 | 85,2 | 41,4 |
Disse mønstrene ser vi i alle Østfold sine kommuner, men dette er ikke typisk bare for vår region. Tilsvarende tall vil vi finne i alle verdens land og lokalsamfunn.
De sosiale ulikhetene i helse er ofte en konsekvens av politiske beslutninger. Mange av disse er utilsiktede. Det betyr at et viktig grep for å utjevne forskjeller handler om å gjøre politiske valg som faktisk bidrar til å redusere ulikhetene fremfor å øke dem. Blir de sosiale forskjellene for store, så vil det kunne true samfunnets sosiale bærekraft. Det skyldes at slike ulikheter i neste omgang genererer en rekke uheldige konsekvenser.
Du kan lese mer om sosiale ulikheter i helse under kronikker.