Det nasjonale helse i plan-prosjektet ble avsluttet i 2010 etter fem års innsats.

Til sammen åtte fylker og 30 kommuner var med i prosjektet, som i Østfold ble kalt Folkehelse i plan. Østfold fylkeskommune, Fylkesmannen i Østfold og kommunene Sarpsborg, Moss, Våler, Eidsberg, Spydeberg og Råde deltok.

Prosjektets hovedmål i Østfold var å styrke folkehelsen ved å forankre ulike folkehelsetiltak, kommunalt og regionalt, gjennom å benytte plan- og bygningsloven som verktøy, herunder:

  1. Forbedre samfunnsutviklingsdelen av kommuneplanleggingen
  2. Utvikle modeller som viser at folkehelsemål blir gjennomført i handlingsplaner og kommunedelplaner
  3. Stimulere til gode planprosesser internt i fylkeskommunen, hos fylkesmannen, i kommunene og på tvers av kommunegrensene
  4. Å utvikle og tilrettelegge for oppbygging av plan- og prosesskompetanse i helsesektoren spesielt, men også i andre relevante sektorer
  5. Stimulere til en mer kunnskapsbasert folkehelseplanlegging
  6. Bruke planlegging som verktøy for å utjevne sosiale helseforskjeller
  7. Gjøre forsøk med helsekonsekvensutredninger
  8. Forankre et kunnskapsbasert folkehelsearbeid som et gjennomgående tema i plansystemet til kommuner og fylkeskommunen.
  9. Involvere relevante aktører i planleggingen, gi de en reell mulighet for påvirkning og vise eksempler på involvering i gjennomføringen av folkehelsearbeidet.
  10. Igangsette kunnskapsbaserte folkehelsetiltak som er forankret i plansystemet. Det ble lagt et grunnlag for vesentlige grep for å få folkehelse inn i «plantenkning

Selv om Østfold har jobbet på denne måten siden 90-tallet, medførte prosjektet en anledning til å få enda et høyere fokus på det lokalt og regionalt. God oppfølging lokalt blant partnerne bidratt til at prosjektet som helhet har oppnådd flere positive resultater.

Blant viktige oppnådde resultater kan nevnes:

  • Markert styrking av folkehelsefokus i samfunnsdeler av lokale og regionale planer.
  • Styrket politisk forankring og forståelse for sammenhenger mellom folkehelse og planlegging, lokalt og regionalt.
  • Kompetanseoppbygging (en rekke lokale og nasjonale konferanser og fagdager, samt oppbygging av formell plankompetanse i samarbeid med Høgskolen i Vestfold).
  • Ungdomsundersøkelsen «Østfoldhelsa 2008»
  • Verktøy og utredninger for bedre planlegging og utjevning av sosiale ulikheter i helse som brukes / vil bli brukt nasjonalt.
  • Større fokus på folkehelse i planlegging i fylkesmannsembetet.
  • EU-finansiering av Heprogress (som gjennomføres etter prosjektperioden).
  • Gode lokale planeksempler / prosjekter (levekårskartlegginger, felles rullering av kommuneplaner i Mosseregionen m.fl.).

Det er også grunn til å peke på fylkesplanens folkehelsedel som et spesielt viktig resultat for prosjektet. Ved gjennomgang av kommuneplaner er det tydelig at planen setter spor etter seg også lokalt. De kommunale delene av prosjektet har i hovedsak handlet om å forbedre planarbeid som allerede var en del av den ordinære driften. På regionalt nivå kan man derimot se helt nye resultater som også har overlevd prosjektperioden. For fylkeskommunens vedkommende handler dette om bemanning og bedre planrutiner internt og i samarbeid med fylkesmannen. Det bør også bemerkes at pågående prosesser i fylkeskommunen er nært knyttet til Folkehelse i plan-prosjektet, herunder arbeid med befolkningsundersøkelsen Østfold Helseprofil 2011, oppfølging av lovpålagt helseovervåkingsansvar, LUK-satsningen, regional folkehelseplan og prosjektet Heprogress. Dette vil være viktige bidrag for å realisere noen av de områdene hvor Folkehelse i plan ikke lykkes fullt ut i første omgang.

Prosjektet har nådd mange målsettinger, men ikke alle. Forbedringspotensialet ligger i hovedsak på fire områder: Styrke folkehelsefokuset i kommunale handlingsplaner/ økonomiplaner, involvere helsepersonell i kommuneplanlegging, ta i bruk helsekonsekvensvurderinger og gjøre plan- og folkehelsearbeidet mer kunnskapsbasert.

Det er fire hovedforklaringer til at ikke alle målsettinger ble realisert:

  • Prosjektplanen var for ambisiøs og tok ikke godt nok høyde for at uforutsette problemer ville oppstå
  • Avslag på INTERREG-III B-søknaden om Dialogue-prosjektet
  • Østfold måtte prioritere mye ressurser på å arbeide for å påvirke nasjonale folkehelseprosesser. Det er da viktig å understreke at nasjonale prosesser gir dette arbeidet en bærekraft i årene som kommer, som ikke var der da prosjektet påbegynte i 2006. Herunder kan nevnes ny folkehelselov fra 2012, ny plan og bygningslov i 2009, forvaltningsreformen og samhandlingsreformen. Østfold har spilt en viktig rolle i å påvirke og initiere både lover og reformer.
  • Ikke alle partnere prioriterte prosjektet i like høy grad.

Evalueringen av partnerskapet Østfoldhelsa høsten 2010 indikerte at prosjektet Folkehelse i plan ble oppfattet som positivt på både lokalt og regionalt nivå.

ungdomsundersokelsen_trykk

I 2013 hadde samtlige av kommunene i Østfold har nå en egen planstrategi. Fylkesmannen hadde en gjennomgang av kommunenes planstrategier og det viste seg at flesteparten hadde drøftet sine folkehelseutfordringer i planstrategien etter plan- og bygningsloven. En spørreundersøkelse til kommunene i regi av Østfold analyse i samarbeid med prosjekt plansamhandling, en samarbeidsgruppe mellom fylkesmannen i Østfold og Østfold fylkeskommune, viser at det er tema folkehelse som har fått størst oppmerksomhet i planstrategiarbeidet. Dette er i tråd med sentrale og regionale forventninger. Deretter kommer temaer som samferdsel, sentrumsutvikling og helse og omsorg. Dette er et uttrykk for at Østfold sin innsats for å forankre folkehelsearbeidet i planleggingen har gitt resultater.