Kronikker

Folkehelsa som politisk brobygger

De senere årene har det politiske ordskiftet i flere av østfoldbyene endret seg. De folkevalgte har overrasket ved å droppe tradisjonelle skyttergravskriger om enkeltsaker og heller startet tverrpolitiske samtaler om

Ungdom – bedre enn sitt rykte?

Hva kjennetegner ungdom i utkanten av utdanning og arbeidsliv, og som står i fare for å forbli utenfor? Hvilke konsekvenser har det å stå utenfor for de som rammes? Hva vet vi om årsaker til at ungdom kommer i en slik situasjon? Hvilken kunnskap har vi om instanser for å hindre at ungdom kommer i en slik situasjon? Hva skal til for å hjelpe unge som allerede står utenfor jobb eller skoleplass tilbake til opplæring eller arbeid? Alle disse spørsmålene er forskningstema i det som i den engelske litteraturen kalles NEET – ungdom som er «not in education, employment or training».

Statistikk om kvinners og menns helse – likheter og forskjeller

En gjennomgang av Helse- og levekårsstatistikken og Østfold Helseprofil 2011 viser at det eksisterer både likheter og ulikheter mellom kjønnene. Norske kvinner og menn vurderer egen helse ganske likt og dør stort sett av de samme årsakene. Imidlertid rapporterer flere kvinner enn menn sykdomsforekomst og symptomer. Bruken av helsetjenester viser at kvinner er mer syke og har behov for flere helsetjenester. Selv om en stor del av kvinners kontakter med helsevesenet kan sies å være svangerskapsrelatert, eller skyldes høy levealder, tegner trygdestatistikken et bilde av flere ulikheter enn likheter mellom kjønnene. På den annen side kan det se ut til at kvinner i større utstrekning enn menn forsøker å forebygge helseproblemer gjennom sunn livsførsel og bedre helsevaner. Medisinsk forskning har dokumentert at dette har en helsegevinst, og det er grunn til å tro at kvinners noe lengre levealder blant annet skyldes helsevaner. Dessuten viser trygdestatistikken at gradert uførhet er mer utbredt blant kvinner, og at tidsbegrenset uførestønad er en ordning som omfatter kvinner i større grad enn menn. Til tross for at det er flere kvinner enn menn som mottar uføreytelser, tyder disse forholdene på at det relativt sett er flere uføre kvinner enn menn som opprettholder sin tilknytning til arbeidsmarkedet. I praksis kan det bety at helseproblemene hos uføre kvinner er mindre enn hos uføre menn, og at det er større sannsynlighet for at kvinner kan rehabilitere arbeids- og inntektsevnen.

Hva vil det si å ha et kjønnsperspektiv i helseforskningen?

”Women are sicker, but men die quicker”. Det virker paradoksalt, og helseforskningen forsøker å forstå hvorfor. Forventet levealder er høyest for kvinner fordi kvinners dødelighet er lavere enn menns på alle alderstrinn. Likevel viser sykelighetsundersøkelser at kvinner er mer syke enn menn, enten vi måler sykelighet med symptomer, medisinske diagnoser eller funksjonsnedsettelse. Likestilling mellom kjønnene er en verdi det er politisk enighet om. Et kjønnsperspektiv på helse kan synliggjøre uønsket ulikhet mellom kvinner og menn. Til tross for satsning, er det fortsatt kunnskapsmangel og manglende integrering av et kjønnsperspektiv i helsepolitikk og praksis. Men, hva vil det egentlig si å ha et kjønnsperspektiv når man forsker på helse?

Et klassedelt helsevesen?

Det har vært en enorm økning i private helseforsikringer de siste årene. Nå har mer enn 300.000 nordmenn privat helseforsikring, og antallet er tidoblet siden 2002. Er det bedre at bedriftslederne prioriterer pasienter i helsekøene enn at legene gjør det? De fleste har nemlig sin private helseforsikring gjennom jobben, dette gjelder for ni av ti. Samtidig er det slik at virksomhetene betaler primært helseforsikring for ledere, eiere og nøkkelpersonell. Ifølge virksomhetene selv brukes privat helseforsikring som rekrutteringsverktøy og privilegium for utvalgte ansatte. Fordelingen blir derfor svært ujevn.

Innvandrerhelse

Antallet innvandrere i Norge varierer i takt med behovene i arbeidsmarkedet, krisene i verden og med gjeldende innvandringspolitikk. I dag er 13.2 % av befolkningen i Norge innvandrere. Vel to tredjedeler har bakgrunn fra ikke-vestlige land. Det bor innvandrere i alle kommuner, og flest i Oslo. Der er 28% av befolkningen innvandrere. I dag er de fem største innvandrergruppene i Norge fra Polen, Sverige, Pakistan, Somalia og Irak. I Østfold er 13% av befolkningen innvandrere. Antallet varierer fra 17.7% og 16.8% i Askim og Moss til henholdsvis 3.9% og 4.9% i Aremark og Hvaler. Østfold er det fylket i landet som har høyest ledighet blant innvandrere (9.5%). Kun 4% av innvandrerne i Troms er arbeidsledige og 5% i Akershus.

Betydningen av sosial ulikhet i livets første fase

Ulike livssjanser og livsstil resulterer i ulikhet, og hva som skjer i fosterlivet, spebarnstiden og i tidlig barndom har betydning for hvem vi blir og vårt helsepotensial som voksne. Det første leveåret er en sårbar periode. Flere barn dør i løpet av første leveår sammenlignet med barnedødeligheten fram til skolealder. Mer enn 90 % av de barna som dør før de fyller 18 år dør før de fyller 5 år. Antall barn som vokser opp og blir mer enn 5 år gamle forteller mye om hvor godt samfunnet fungerer som helhet, både sosialt, økonomisk, helse- og miljømessig.

Sosial ulikhet i sykefravær. Hva kan arbeidsgivere gjøre?

Forskjeller i sykefraværet mellom menn og kvinner   I Østfold er sykefraværet hos menn gått ned fra 2003 til i dag med 2.1 prosent, fra 6,9 prosent til 4,8 prosent. For kvinner i samme periode er nedgangen 2.3 prosent, fra 9,9 prosent til 7,6 prosent. Selv om det er en gledelig nedgang for begge kjønn, er kvinners sykefravær høyere enn for menn i hele perioden. Dette er ikke et fenomen vi finner bare i Østfold, det er slik i hele landet, og også internasjonalt. Delvis skyldes dette svangerskapsrelaterte lidelser, men det er også andre grunner til at kvinner har mer fravær enn menn. Det er utført mye forskning på kjønnsforskjeller i sykefraværet og de viktigste grunnene handler om at kvinner og menn foretar ulike yrkesvalg som gir ulike utslag i blant annet ansettelsesbetingelser, stillingsandel og arbeidsbelastninger. En stor utfordring for arbeidsgivere er å ha fokus på arbeidsbetingelsene for kvinner i deres bedrift og undersøke om arbeidsbelastninger fører til sykefravær hos dem.

«Helse i alt vi gjør»

Hvorfor er folkehelseloven, og prinsippet om «Helse i alt vi gjør» en organisasjons- og ledelsesreform? «Helse i alt vi gjør» er det overordnede prinsipp som ligger i folkehelseloven av 2012. Kommunene, sammen med fylkeskommunene (heretter kommunene), har fått de største og viktigste oppgavene under denne loven. Det er mye for kommunene å ta tak i for å følge opp lovens formål. Her skal jeg begrense meg til organisasjons- og ledelsesutfordringene, og kort vise at det nettopp i Østfold er mye ugjort.