I regjeringens forslag til statsbudsjett 2019 sier regjeringen at den vil legge til rette for at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet. Men skal man få det til kreves det et helhetlig syn på norsk arbeidsliv der man også styrker innsatsen mot sosial dumping og svart økonomi. Fordi seriøse arbeidsgivere ikke kan konkurrere mot useriøse.
Hvordan er helsa til folk i indre Østfold? Seks kommuner har samarbeidet om en helseoversikt og hva som påvirker helsa. Kort sagt: et eksempel til etterfølgelse.
Hvert år rundt skolestart hører vi det. Ungdom sliter. Ungdom er ensomme. Ungdom kjenner på press. Ungdom faller ut. Nyhetsmediene formidler studier som bidrar til bildet av at ungdommen har det verre nå enn før. Dette er samfunnsproblemer vi må ta på alvor. Spørsmålet er hvordan?
I disse dager er det nesten 1350 elever og 200 ansatte som er i gang med et nytt skoleår på Frederik II her i Fredrikstad. Psykisk helse i skolen er et viktig tema som mange er opptatt av. God psykisk helse er ikke fravær av psykisk sykdom det er å ha et godt liv. Det er å føle at livet er godt å leve og ha god livskvalitet. God psykisk helse skapes i skolen gjennom undervisningen og måten vi snakker sammen og samarbeider på.
Professor Annett Arntzen skriver i kronikken nedenfor om sosiale skjevheter i unges liv.
De senere årene har det politiske ordskiftet i flere av østfoldbyene endret seg. De folkevalgte har overrasket ved å droppe tradisjonelle skyttergravskriger om enkeltsaker og heller startet tverrpolitiske samtaler om
Hva kjennetegner ungdom i utkanten av utdanning og arbeidsliv, og som står i fare for å forbli utenfor? Hvilke konsekvenser har det å stå utenfor for de som rammes? Hva vet vi om årsaker til at ungdom kommer i en slik situasjon? Hvilken kunnskap har vi om instanser for å hindre at ungdom kommer i en slik situasjon? Hva skal til for å hjelpe unge som allerede står utenfor jobb eller skoleplass tilbake til opplæring eller arbeid? Alle disse spørsmålene er forskningstema i det som i den engelske litteraturen kalles NEET – ungdom som er «not in education, employment or training».
En gjennomgang av Helse- og levekårsstatistikken og Østfold Helseprofil 2011 viser at det eksisterer både likheter og ulikheter mellom kjønnene. Norske kvinner og menn vurderer egen helse ganske likt og dør stort sett av de samme årsakene. Imidlertid rapporterer flere kvinner enn menn sykdomsforekomst og symptomer. Bruken av helsetjenester viser at kvinner er mer syke og har behov for flere helsetjenester. Selv om en stor del av kvinners kontakter med helsevesenet kan sies å være svangerskapsrelatert, eller skyldes høy levealder, tegner trygdestatistikken et bilde av flere ulikheter enn likheter mellom kjønnene. På den annen side kan det se ut til at kvinner i større utstrekning enn menn forsøker å forebygge helseproblemer gjennom sunn livsførsel og bedre helsevaner. Medisinsk forskning har dokumentert at dette har en helsegevinst, og det er grunn til å tro at kvinners noe lengre levealder blant annet skyldes helsevaner. Dessuten viser trygdestatistikken at gradert uførhet er mer utbredt blant kvinner, og at tidsbegrenset uførestønad er en ordning som omfatter kvinner i større grad enn menn. Til tross for at det er flere kvinner enn menn som mottar uføreytelser, tyder disse forholdene på at det relativt sett er flere uføre kvinner enn menn som opprettholder sin tilknytning til arbeidsmarkedet. I praksis kan det bety at helseproblemene hos uføre kvinner er mindre enn hos uføre menn, og at det er større sannsynlighet for at kvinner kan rehabilitere arbeids- og inntektsevnen.
”Women are sicker, but men die quicker”. Det virker paradoksalt, og helseforskningen forsøker å forstå hvorfor. Forventet levealder er høyest for kvinner fordi kvinners dødelighet er lavere enn menns på alle alderstrinn. Likevel viser sykelighetsundersøkelser at kvinner er mer syke enn menn, enten vi måler sykelighet med symptomer, medisinske diagnoser eller funksjonsnedsettelse. Likestilling mellom kjønnene er en verdi det er politisk enighet om. Et kjønnsperspektiv på helse kan synliggjøre uønsket ulikhet mellom kvinner og menn. Til tross for satsning, er det fortsatt kunnskapsmangel og manglende integrering av et kjønnsperspektiv i helsepolitikk og praksis. Men, hva vil det egentlig si å ha et kjønnsperspektiv når man forsker på helse?
Det har vært en enorm økning i private helseforsikringer de siste årene. Nå har mer enn 300.000 nordmenn privat helseforsikring, og antallet er tidoblet siden 2002. Er det bedre at bedriftslederne prioriterer pasienter i helsekøene enn at legene gjør det? De fleste har nemlig sin private helseforsikring gjennom jobben, dette gjelder for ni av ti. Samtidig er det slik at virksomhetene betaler primært helseforsikring for ledere, eiere og nøkkelpersonell. Ifølge virksomhetene selv brukes privat helseforsikring som rekrutteringsverktøy og privilegium for utvalgte ansatte. Fordelingen blir derfor svært ujevn.